2025

Kulturhuset på Youngstorget utstilling, politisk kunst til valgkamp 2025. Ett samarbeid mellom Feministisk Initiativ og det feministiske kunststuntet Hovedsentralen for høyhæla sko.

Bilde nummer 1 er lånt med Knut Løvås tillatelse.

2024

Deler av bilde 1 krediteres til digital skaper Laledalounge. Bilde 3 krediteres til maler Rene Gruau. Bildene er skapt og sammensatt med våre egne collager.

Bildet er lånt av digital skaper Lala Ladelounge
Bildet er malt av Rene Gruau

2023

Feministisk Initiativ prøver å stille til kommunevalg, 2023 i Oslo og Vestfold. Vi får ikke inn nok underskrifter til å stille. Vi bestemmer oss for omstillinger, som du kan lese på forsiden.

Feministisk Initiativ mobiliserte for innføring av samtykkeloven. I 2022 hadde vi utstilling på Kulturhuset i Oslo sammen med det feministiske kunststuntet Hovedsentralen for Høyhæla sko og Feministisk Intiativ. 2023 fikk vi støtte til å lage klistremerker fra Oslo Kommune.

I juni 2025 ble loven innført i Norge. Feministisk Initiativ ser på loven som forebygging av vold mot kvinner.

Rosa klassekamp

Klassekampen beskylder Feministisk initiativ for å være klasseblinde. Her er vårt svar – med vår interseksjonelle feminisme er vi pådrivere i en ny og felles likestillingskamp. I KK lørdag 29. oktober skriver Maria D. Sandvik om feminisme og klassekamp. Vi i Feministisk initiativ blir beskyldt for å være klasseblinde, basert på en uttalelse fra en anonym og tilfeldig Fi-sympatisør etter et arrangement skribenten har vært på. Dette er en spesiell måte å drive journalistikk på. Det er ikke slik at alle sympatisører nødvendigvis mener det samme som partiet. Vi har snakket med Rødt-sympatisører som mener at kvinnekamp splitter arbeiderklassen. Vi har møtt SV-sympatisører som mener at kvinnekamp i Norge er unødvendig fordi kvinner har det mye verre i andre land. Skulle vi hatt det som utgangspunkt for en kritikk av de partiene? Selvsagt ikke, det ville vært useriøst og gitt en feil fremstilling av hva partiene står for. Undertrykking basert på klasse er en av de viktigste formene for undertrykking i dag. Det er en del av bakgrunnen for våre krav om likelønn, rett til heltid og 6-timersdag. Interseksjonalitet er en maktanalyse av hvordan ulike undertrykkende normer virker sammen og er avhengige av hverandre. Det handler ikke om hvem det er mest synd på eller hvem som faller mest utenfor. Vi har savnet politikk som speiler hvor mangfoldig Norges befolkning er og ønsker å gjøre noe med det.Vi har ikke reell likestilling. Det er et faktum at menn tjener mer penger enn kvinner, de økonomiske ressursene er ulikt fordelt. Det er heller ikke slik at alle kvinner tjener prosentvis like lite av det menn tjener. Tallene er forskjellige basert på klasse, hudfarge, statsborgerskap, funksjonsvariasjoner osv. Det samme gjelder for menn med en annen hudfarge enn hvit, et annet statsborgerskap enn norsk og/eller ulike funksjonsvariasjoner. Dette er med andre ord ikke knyttet til bare kvinnekamp og klassekamp alene, men til en felles likestillingskamp.Det er heller ikke likestilling når det kommer til representasjon i folkevalgte organ og styrene med makt og innflytelse. Her er flertallet hvite, funksjonsfriske, heterofile menn fra middelklassen. Med 40%-regelen for børsnotering kom flere kvinner inn i styrene, men disse er for det meste hvite, funksjonsfriske, høyt utdannede kvinner fra middelklassen. Videre er ikke reproduksjonsarbeidet likt fordelt. Med dettes menes ikke bare graviditet og fødsel, men alt ulønnet omsorgsarbeid og husarbeid. Avslutningsvis er menns vold mot kvinner et så utbredt problem, at selv om vi ville fått fikset de tre første grunnene til at vi ikke har full likestilling i Norge i dag, ville vi likevel ikke vært likestilt før vi får bukt med denne voldskulturen. Feministisk initiativ ønsker at du skal ha like mye makt som alle andre til å påvirke ditt eget liv og samfunnet du lever i – uavhengig av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, alder, sosioøkonomisk bakgrunn, funksjonsvariasjoner, livssyn, hudfarge, etnisitet og statsborgerskap. Intet mindre!

Les mer

Fred gjennom kjærlighet

Feministisk initiativ tør å ha kjærligheten som drivkraft, også i fredspolitikken vår. Når vi går til valg i 2017 er det som et fredsparti. Vi jobber nå med utkast til arbeidsprogram og et av de sentrale punktene er å opprette et fredsdepartement.Feministisk initiativ ser muligheten til å bygge en verden som ikke løser sine konflikter ved trusler og bruk av vold, men gjennom dialog – privat, offentlig, nasjonalt og internasjonalt.

Vi vil ha en fredspolitikk som ser utøvelse av mellommenneskelig og internasjonal vold i sammenheng.Vi vil ha en fredspolitikk som motvirker årsakene til væpnede konflikter og terror, som fattigdom, ujevn fordeling av ressurser, undertrykkelse, mangel på likestilling og marginalisering.Vi vil ha en fredspolitikk som skaper holdbar fred og bidrar til velfungerende demokrati etter krig og konflikt.Vi vil ha en fredspolitikk som virkelig løser ut kvinners potensial i konfliktløsning.Vi vil ha en fredspolitikk som vender seg bort fra den tradisjonelle sikkerhetspolitkkken som er basert på bruk av militære maktmiddel, vold og dominans.Vi vil ha en fredspolitikk som prioriterer sosial opprustning framfor militær opprustning.
Les mer

Bekjemp hevnporno!

Feministisk initiativ ønsker en egen lov mot hevnporno. Vi krever at alle overgrep, også hevnporno og digital vold, tas på alvor.9 av 10 ofre for hevnporno er kvinner. Nesten halvparten av ofre for hevnporno har vurdert selvmord. Mange av disse er unge jenter, også under seksuell lavalder.Hevnporno er en alvorlig seksualforbrytelse, som kan følge offeret over lang tid. I likhet med voldtekt og andre seksualforbrytelser er normen straffefrihet for overgriperen.

Vi krever at alle overgrep, også hevnporno og digital vold, tas på alvor. Igjen – ingen overgrep skjer uten en overgriper.Feministisk initiativ ønsker en egen lov mot hevnporno, som flere andre land nå har innført. En lov som presiserer at det er straffbart å dele bilder med seksuelt innhold og av privat karakter, med hensikt å krenke og sjikanere den som er avbildet. Lovverket må oppdateres ut i fra den digitale virkeligheten vi lever i.Disse overgriperne er vanlige mennesker, majoriteten av dem er gutter og menn, som feigt nok forblir anonyme. Vi krever mer kunnskap om hva som motiverer overgripere.Vi vil at mer kunnskap om hevnporno, digital vold og konsekvensene det har skal inkluderes i skolenes pensum, og temaet inngå i en omfattende og obligatorisk seksualitetsundervisning.Teksten ble skrevet som en reaksjon på denne saken på p3.no. 
Les mer

Åtte krav i kampen mot voldtekt

I forbindelse med Hemsedalsaken i 2016 forfattet vi åtte krav – slik vil vi bekjempe voldtekt. Vi står med deg, Andrea! Vi krever et oppgjør med samfunnets holdninger til voldtekt og overgrep, der skylden plasseres hos offeret – som i de fleste tilfeller er en kvinne.Vi krever at ansvaret for overgrep alltid plasseres hos overgriperen.

Vi krever lik seksuell frihet for alle kjønn.Vi krever at voldtektslovgivingen endres, slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten samtykke.Vi krever at juryordningen (meddommerordningen) fjernes.Vi krever at det forebyggende arbeidet mot voldtekt og med holdninger til seksualitet begynner i skolen, med en seksualundervisning som fokuserer på grenser og samtykke.Vi krever at kompetansen omkring voldtekt, overgrep og seksuell grensekunnskap heves i alle offentlige instanser, i helsevesen, politi og rettsvesen.Vi krever mer forskning på voldtekt og overgrep, med fokus på overgriperne: hvem de er og hva som motiverer dem.Teksten ble skrevet som en reaksjon på denne saken om Hemsedalsaken i VG. 
Les mer

Fi vil ha likelønn

Vi i Feministisk initiativ mener det på tide å komme ut av likelønnsapatien. Dette er fem av våre forslag til hvordan. Kvinner har i gjennomsnitt lavere timelønn enn menn, rundt 86 prosent av menns timelønn.For menn og kvinner i samme yrke, innen samme næring, har kvinner rundt 93 prosent av menns timelønn. Medregnet kapitalinntekt er det totale inntektsgapet mellom kvinner og menn på 37 prosent.

Vi trenger en tverrpolitisk likelønnsdugnad i Norge. La oss ta fem grep sammen:1. Virkeliggjøre forslaget om en likelønnspott.2. Innføre likelønnsstandarder på kommunale arbeidsplasser.3. Fjerne uønsket deltid.4. Pålegge store private bedrifter å offentliggjøre kjønnslønnsstatistikk.5. Den enkelte arbeidsgiver har også makt til å endre ren kjønnsdiskriminering av kvinner.Fi vil ikke at neste generasjon skal bruke tid og energi på å løse likelønnsgåten. Vi kan gjøre det nå.Les også innlegget vårt om likelønn på Nye Meninger. Teksten ble skrevet i forbindelse med markeringen av 1. mai 2016. 
Les mer

Fi vil ha anonyme jobbsøknader

Anonyme jobbsøknader er ett av flere grep som må til for å få bukt med diskriminering i arbeidslivet. Fi vil ta det grepet.Rasisme og diskriminering må ses som et strukturelt problem, det påvirker hele samfunnet og alle som lever i det.Vi må slutte å diskutere hvorvidt personer med minoritetsbakgrunn diskrimineres i ansettelsesprosesser eller ikke. Det skjer. Sannsynligheten for å bli kalt inn til et jobbintervju i Norge reduseres i gjennomsnitt med 25 prosent dersom søkeren har et utenlandskklingende navn.

Diskriminering kan forebygges og det kan også bekjempes. Både anonymiserte jobbsøknader til utvelgelse av kandidater og fordomsfrie intervjuer for arbeidsgivere er tiltak som kan gi gode resultater. Alle som søker jobb fortjener å bli vurdert ut fra kvalifikasjoner, ikke navn.Se også innlegget vårt i Dagbladet om anonyme jobbsøknader. Teksten ble skrevet i forbindelse med markeringen av 1. mai 2016. 
Les mer

Fi elsker sekstimerdagen

Et feministisk velferdsbegrep krever et nytt syn på forholdet mellom arbeid og fritid. Vi tror på sekstimersdagen, som den neste store velferdsreformen og som et frigjøringsprosjekt.Sekstimersdagen er bra for likestillingen, for miljøet og for sysselsettingen. Folk får mer tid til familie og venner, frivillighet og omsorg.

Sekstimersdagen gjør arbeidslivet mer verdt å leve. Kortere normalarbeidstid kan føre til redusert sykefravær, bedre arbeidsmiljø og øke effektiviteten og trivselen blant de ansatte. Med lettere arbeidsdager får vi større muligheter til å jobbe til pensjonsalder.Sekstimersdagen er til det beste for de fleste, men kommer særlig kvinner til gode. Den gir oss større økonomisk selvstendighet og bedre tid. Tidsklemma er ikke kjønnsnøytral, og vi tror sekstimersdagen vil bidra til å verdsette også ulønnet omsorgsarbeid.Vi vil jobbe for å innføre seks timers arbeidsdag, med full lønnskompensasjon!Teksten ble skrevet i forbindelse med markeringen av 1. mai 2016. 
Les mer

Hva er en feministisk flyktningpolitikk?

Riv piggtrådgjerder og fjern smykkelover – Feminstisk initiativ vil jobbe for en feministisk, antirasistisk og inkluderende flyktningpolitikk. Organisasjoner, partier, engasjerte borgere og flyktninger selv samles i solidaritet med de 62 millioner menneskene som er på flukt verden over.Fi er et antirasistisk parti som mener at alle mennesker er like mye verdt, og at alle mennesker skal ha de samme rettighetene og mulighetene i livet.

Vår feminisme er det motsatte av nasjonalisme. Vi tar avstand fra ideen om én nasjon og ett folk, eller to kjønn og en kjernefamilie. Vi lar oss ikke skremme av populister og høyreekstremister. Vi har tro på at det norske samfunnet kan bedre.En feministisk flyktningpolitikk vil rive piggtrådgjerder og fjerne smykkelover.En feministisk flyktningpolitikk svarer ikke med stengte grenser når våre søstre, brødre og barn sulter i flyktningleirene, og splitter ikke familier.En feministisk flyktningpolitikk innebærer å sikre trygge fluktruter, innføre humanitært visum, og anmode det internasjonale samfunnet til å åpne ambassader og konsulat i de såkalte nærområdene.En feministisk flyktningpolitikk tar hensyn til at mulighetene dine til å overleve flukten er forskjellig om du kan gå, høre og se, eller om du er døv, blind eller sitter i rullestol, om du som kvinne flykter med din ektemann, eller om du som lesbisk flykter med din kone.Fi vil jobbe for en feministisk, antirasistisk og inkluderende flyktningpolitikk. I dag samles vi i solidaritet.Teksten ble skrevet i forbindelse med den internasjonale flyktningdagen i 2016. 
Les mer

Kampen mot voldtekt begynner i barnehagen

Feministisk initiativ vil gi norske skoleelever og barnehagebarn en seksualundervisning som er normkritisk, som fokuserer på grensekunnskap og samtykke, og som er alderstilpasset.11 prosent av norske kvinner og 1 proset av norske menn rapporterer å ha blitt voldtatt, halvparten før de fylte 18. Når vi vet at de fleste voldtekter begås i relativt nære relasjoner – av kjærester, venner, bekjente og gjester på fest – er det tydelig at det er her størsteparten av innsatsen bør ligge.Seksualundervisningen elevene mottar i norsk skole i dag starter for sent, er for teknisk, og er for tilfeldig til at den kan sies å fungere godt for norske ungdommer. På sitt beste kommer det nok mye godt ut av den, men det er nok trygt å si at den i hovedsak overser de viktigste problemstillingene som seksualundervisningen burde ta opp. Grensesetting, normkritikk, nytelse, og aksept. Derfor er det viktig at seksualundervisningen i norsk skole revolusjoneres og forbedres.Det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe voldtekt er å sørge for at de ikke skjer i utgangspunktet. Når vi vet at de fleste voldtekter begås i relativt nære relasjoner – de blir begått av kjærester, venner, bekjente og gjester på fest, da er det tydelig at det er her størsteparten av innsatsen bør ligge.Derfor er holdningsarbeidet det viktigste, men langt fra det eneste, virkemiddelet vi kan benytte oss av i kampen mot dette samfunnsproblemet. Andre nyttige virkemidler er å innføre saksbehandlingsfrister for sedelighetssaker hos politiet, slik som det i dag er for voldssaker.For å sikre at seksualundervisningen blir god nok så er det noen momenter som bør ligge til grunn:1. Elevene bør få årlig, alderstilpasset og tilrettelagt seksualundervisning fra barnehagen til de går ut av videregående.2. Hovedfokuset må ligge på grensesetting, integritet, og behovet for et entusiastisk ja.3. Seksualundervisningen må fremme aksept for ulike identiteter, legninger og variasjoner i kjønnsuttrykk.4. Kritikk av normer, trange kjønnsrolleforventninger og sosial skam knyttet til sex.5. Den teknisk-reproduktive siden av dagens seksualundervisning må dempes noe og fokuset må i større grad handle om sex for nytelsens skyld.6. Det må informeres om pornoens manglende sannhetsgestalt og de problematiske sidene ved pornografiproduksjonen.7. Seksualundervisningen må inn i lærerutdanningen. Den er der ikke i dag. Allikevel forventer vi at lærerne skal være gode og kompetente også på dette feltetSituasjonen i dag er at elevene får sporadisk seksualundervisning noen få ganger i løpet av grunnskolen. Dette skjer langt fra hvert år, starter først i 4-5. klasse og er ferdig før elevene er ferdige med tiende-klasse. Det er definitivt ikke slik at mine videregående elever er ferdig utlært på dette området. Så dette må det gjøres noe med.Organisasjoner som Sex & Samfunn og Sex & Politikk arbeider i dag praktisk og politisk for å gjøre noe med dette. Sex & Samfunn gjør dette gjennom å tilby gode og kvalitetssikrede seksualundervisningsopplegg til alle Oslos tiende-klassinger.Sex & Politikk gjør dette i dag med utviklingen av opplegg som skal være årlige, alderstilpassede og med fokus på andre sider av seksualundervisningen enn det rent tekniske. Dette arbeidet må vi støtte opp under samtidig som dette forbedres ytterligere gjennom fokuset på de 7 punktene jeg har trukket frem overfor.Det er også viktig at en slik forbedre seksualundervisning kommer inn i barnehagene. Alderstilpasning hører naturlig nok med også her, og det er mange sider knyttet til seksualundervisningen som barnehagebarn vil forstå.Særlig viktig er fokuset på grensesetting for bekjempelse av voldtekt og overgrep, men også temaer som variasjoner i kjønnsuttrykk, legning og identitet er gode temaer å begynne med.Kampen mot voldtekt og overgrep begynner i barnehagen og må fortsette gjennom hele skolegangen. Hansken kastes herved og utfordringen til Torbjørn Røe Isaksen, Audun Lysbakken, Henrik Asheim, Trond Giske, Iselin Nybø og resten av landets skolepolitikere er klar! Gi norske skoleelever og barnehagebarn en alderstilpasset, normkritisk og grensesettingsfokusert seksualundervisning nå!Tidligere publisert på BT sine nettsider 8. mars 2016. 

Les mer

Interseksjonalitet på 1-2-3

Privilegier! Normer! Makt! En kjapp guide til interseksjonalitet. Interseksjonalitet handler om å se sammenhenger mellom ulike sosiale kategorier (kjønn, alder, etnisitet og så videre) og hvordan de påvirker dine leve- og livsvilkår.Opphavskvinnen til selve begrepet er Kimberlé Crenshaw, en amerikansk rettsprofessor. Begrepet ble først brukt i 1989. Utgangspunktet var svarte kvinners situasjon i USA og hvordan de blir rammet av både sexisme og rasisme samtidig.Kimberle CrenshawIdeen om interseksjonalitet har inspirert feministisk forskning og debatt i flere tiår, og i Norge ble det tatt i bruk fra 2000-tallet.Interseksjonell feminisme handler om å se alle former for undertrykkelse og privilegier samlet. Vi ser ikke sexisme, rasisme og homofobi som separate fenomener, vi ser sammenhengene mellom dem.Måten du møter verden på og blir møtt av verden på påvirkes nemlig av flere ulike faktorer. Ulike identiteter møter ulike former for diskriminering og ulike privilegier. IllustrasjonSom mennesker har vi sammensatte identiteter. Ulike mennesker har altså ulike utgangspunkt og ulike erfaringer. Men om du er hvit eller svart, hørselshemmet eller hørende, hetero eller homo, cis eller trans – du skal ha like rettigheter, like muligheter og likt ansvar som alle andre.Interseksjonalitet er er altså en analyse og et verktøy, det handler ikke om å skape en rangering mellom mennesker. For oss handler det om å ta flere hensyn og være bevisst på privilegier. Feminisme kan ikke neglisjere rasisme. Antirasisme og klassekamp må ha et kjønnsperspektiv. Ideen om interseksjonalitet har tatt steget fra akademia til politikk og aktivisme, både globalt og lokalt. Feministisk initiativ er basert på en interseksjonell feminisme. Vi mener at interseksjonalitet har utvidet feminismen. Gjennom å inkludere flere mener vi også at vi skaper bedre løsninger.Teksten ble holdt som et innlegg på markeringen av 8. mars i Bergen i 2016. 

Les mer

Feminisme, miljø og dyrevelferd

Feminisme, miljø og dyrevelferd – hvordan henger det sammen?Vi har fått flere spørsmål om hva vi vil gjøre for dyrene. I Feministisk initiativ ser vi at de ikke blir tatt nok på alvor, både når det gjelder deres rettsvern og gjennom måten mange dyr behandles på.Fi er tuftet på respekt og medmenneskelighet. Vi mener synet på at alle individer har uinnskrenket egenverdi også inkluderer dyrene. Feministisk initiativ mener tiden er overmoden for at dyrs rettigheter skal inn på dagsorden – der de ikke ses på som nytte- og bruksgjenstander, men som levende vesener.Dyr har krav på den behandlingen deres behov innebærer, og i henhold til dyreloven har alle dyr lovfestet egenverdi utover sin nytte for mennesker.[1] Dette betyr at ressursen et dyr kan være for et menneske ikke skal gå på bekostning av dyrets iboende krav om respekt. Særlig gjelder dette voldelig atferd mot dyr.Fokus på voldForebygging av vold mot dyr kan forebygge vold mot mennesker. Dyrevernsorganisasjoner – i tråd med etablert forskning – slår fast at vold mot dyr og vold mot mennesker er nært forbundet.Av domfelte som sitter fengslet for voldtekt, rapporterer 48 prosent å ha tidligere mishandlet dyr. Av de som er dømt for barnemishandling rapporter 30 prosent å ha begått dyremishandling. I en studie forteller 63 prosent av innsatte i fengsel som soner dom for generell/ uspesifisert vold å ha begått voldelige handlinger mot dyr, mens tallet er 11 prosent for innsatte som soner for annet enn voldsdommer. [2]Dersom voldelig atferd mot dyr fanges opp og tas på alvor mye tidligere, kan vi forhindre mer vold mot mennesker og dyr senere. Forebygging av vold og overgrep er en hjertesak for oss. Frihet fra vold er en menneskerett – og en dyrerett.Fokus på klimaFi er et dyrevennlig og klimavennlig parti. Kjøttproduksjonen står for en stor prosentandel av klimautslippene, i tillegg til ødeleggelse av regnskogen og reduksjon av verdens ferskvann. Vi ønsker større fokus på hvordan kjøttkonsum henger sammen med klimautfordringer og dyrevelferd.Det er ingen tvil om at klimautfordringene blir stadig større, og at kjøttinntak i vestlige land må reduseres drastisk for å bekjempe dette. Kjøttreduksjon er ikke bare bra for klimaet – men også for milliarder av produksjonsdyr som lider under uverdige forhold, og for helsen til folk flest. Ifølge Ernæringsrådet og Kreftforeningen spiser nordmenn nemlig mye mer kjøtt enn anbefalt. [3]Klimaendringene vil dessuten også medføre store endringer for mennesker, og særlig vil fattige land rammes først og hardest. FN meddeler at antallet klimaflyktinger vil øke enormt de kommende årene, på grunn av ødelagte hjem og arbeidsplasser.[4]Ved å redusere kjøttproduksjonen vil vi også ha bedre fordeling av mat til verdens mennesker, fordi areal brukt til dyrefor kan frigjøres til plantebasert mat i mye større kvantum. Å arbeide mot å holde dyr som produksjonsenheter er altså også å arbeide mot fattigdom og sult. «Tenk globalt, handle lokalt», sier mange klimaforkjempere. Nettopp dette akter Fi å stille seg bak.Naturkatastrofer er ikke kjønnsnøytrale, og kvinner har lavere overlevelsessjanser – blant annet på grunn av manglende opplæring i svømming og klatring. I tillegg øker faren for seksuell vold i kjølvannet av en miljøkrise. Sjansen for infeksjoner og barnedødelighet øker for menstruerende, ammende og gravide kvinner. [5]Måten vi organiserer samfunnet på sosialt, har altså ulike konsekvenser i møte med naturkreftene. Betydningen av alt dette har gjort at klima har fått innpass i feminismen, der vi nå kan finne både klimafeminister og økofeminister.Feminisme for dyreneFeminisme handler om frigjøring og kamp mot undertrykkelse. Derfor kan vi heller ikke støtte undertrykkelse av dyrene. Vi lever i én verden, hvor kvinner, menn, barn og dyr lever sammen. Som et interseksjonelt parti må vi også klare å se andre sammehenger – der mennesker, dyr og miljøet vi deler påvirkes av hverandre. Enkelt forklart: Å være snill mot dyrene og mot naturen er i sluttsummen det samme som å være snill mot menneskene.Vi har et særskilt ansvar for å forvalte naturen på en bærekraftig måte, og vi mener at vi også har ansvar for å behandle dyr med respekt. Ikke bare enkeltvis, men som et helt samfunn bygd av systemer. De forsvarsløse og stemmeløse dyrene får altså vår stemme!Vårt hovedmål for dyrevelferd er å innføre dyrepoliti lokalt over hele landet. Per dags dato har regjeringen kun innført en prøveordning av dette i Sør- Trøndelag. Men også bergensere etterspør dyrepoliti – inkludert Fi.Hvert år avdekker Mattilsynet mishandling eller neglisjering av dyr, og særlig da husdyr og pelsdyr. Også kjæledyr og villdyr som fugler drepes, plages eller skades uten at politiet, mattilsynet eller Dyrebeskyttelsen nødvendigvis har kapasitet til å følge sakene videre. Dyrene mangler et fullverdig rettsvern ved at dyreplageri i praksis er straffefritt eller gir svært lav straff; for eksempel at man fratas retten til å eie dyr i fem år, til maksimalt 60 dager fengsel (med ett unntak, der dommen gav 12 mnd. ubetinget fengsel).Dette er noen av tingene vi ønsker å gjøre:Innføre dyrepoliti som skal håndheve dyreloven. Dyrepolitiet må operere lokalt med rutinesjekker, gårdsbesøk, samarbeid med dyrevernsorganisasjoner og lignende.Ta vold og kriminell atferd mot dyr på alvor, som straffes deretter. Dyr skal prioriteres og respekteres, og dette må først og fremst skje gjennom holdningsendringer i og utenfor politiet.Støtte tiltak og kampanjer som reduserer kjøttproduksjonen – både for klimaet, helsen og for dyrene. Høyere kjøttpriser bør vurderes, eventuelt klimaavgift.Avvikle pelsdyrindustrien. Ingen dyr skal måtte lide for et moteprodukt.Å sørge for døgnåpen dyrlegevakt i norske byer.Vi sier nei til bruk av dyr i sirkus.Kilder:[1] https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97[2] http://dyrepoliti.no/vold-mot-dyr-og-vold-mot-mennesker[3] http://helseogmat.net/kreft-kosthold-mat/kreft-og-kosthold-rodt-kjott-oker-kreftrisiko/[4] http://www.unep.org/conflictsanddisasters/Policy/ClimateChangeAndMigration/tabid/282/language/en-US/Default.aspx[5] http://www.who.int/gender-equity-rights/en/http://www.underarbeid.com/tenke-kjonn-etter-en-naturkatastrofe/

Les mer

Hold kjeft og vær deilig!

Det er et politisk ansvar å motvirke kroppspress. Feministisk initiativ har sju forslag til hvordan.Altfor mange barn og unge starter dagen sin med å se seg i speilet, sukke tungt og føle at de ikke klarer å leve opp til kroppsidealet som formidles gjennom medier. Vi kan selvfølgelig råde barn og unge til å ikke se TV, ikke lese aviser og blader, ikke gå på kino, ikke spille dataspill, og ikke være på sosiale medier som Instagram, Snapchat, Tinder og Facebook.Men det må ikke være sånn. Det er også et politisk ansvar å motvirke kroppspress. Det er ikke til å tro at regjeringen presenterer en likestillingsmelding i 2016 uten tiltak for å motvirke dette store folkehelseproblemet som rammer de unge særlig hardt. Det vil Feministisk initiativ gjøre noe med og vi foreslår følgende tiltak:

1. Forby reklame for slankeprodukter.2. Styrk håndhevingen av kjønnsdiskriminerende reklame.3. Merk retusjert reklame.4. Pålegg butikkene å holde moteblader og magasiner utenfor barns synsfelt i kiosker og butikker.5. Tilby foreldre veiledning i å gi barn og unge et sunt forhold til egen kropp.6. Innfør obligatorisk undervisning i mediekunnskap på barne- og ungdomstrinnet, for å sette barn og unge i stand til å ha et kritisk blikk på bilder og kroppsidealer de ser i media.7. Sørg for at alle skoler har helseperson til stede hver dag, som er kompetent på temaene kropp, seksualitet og grenser.
Les mer

Ti grunner til å markere skeive dager

Feministisk initiativ deltar i Pride-markeringene. Her er ti grunner til at vi stiller opp med rosa faner og regnbueflagg.Når vi stiller til stortingsvalg i 2017 er det med en interseksjonell og inkluderende LHBT-politikk – for kjærlighet, frihet og likestilling, mot hat, vold og diskriminering. Fordi:1. Blant homofile og lesbiske er andelen som har forsøkt å ta sitt eget liv mer enn dobbelt så høy som blant heterofile, og enda høyere for bifile.

2. Holdningsundersøkelser viser ti og tjue prosent av befolkningen er tydelig skeptiske til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, og at en av seks menn har flyttet seg lenger unna en homofil mann for å skape avstand.3. Transpersoner selv forteller at de opplever lav toleranse for «forstyrrende» kjønnsuttrykk på arbeidsplassen, på skolen, i helsesektoren og andre offentlige institusjoner, i det offentlige rom, i nære relasjoner og innad i familien.4. Bifile skiller seg negativt ut på levekårsundersøkelser når det gjelder blant annet åpenhet på arbeidsplassen og psykisk helse. Bifile kvinner er i større grad enn andre er utsatt for vold og trusler.5. Intersexbarn (barn født med atypiske kjønnskarakteristika) blir som oftest operert rett etter fødselen. Formålet er at barnet sin kropp skal bli forstått som en guttekropp eller jentekropp. Praksisen med å operere intersexbarn i Norge er blitt sterkt kritisert av flere internasjonale menneskerettighetsorganer.6. LHBT-ungdom er mer utsatt for mobbing enn heteroungdom, og unge LHBT-personer på bygda og i distriktene opplever ungdomstiden som særlig krevende.
7. Taushet og usynliggjøring er svært vanlig ovenfor LHBT-personer med funksjonsvariasjoner.8. Ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn, lesbiske og homofile med samisk bakgrunn og unge med ikke-normativ kjønnsidentitet anses som særlig sårbare.9. Mange skeive eldre ser på alderdommen sin med engstelse og frykt for å måtte gå inn igjen i skapet. Frykten for å bli møtt med fordommer på aldershjemmet er stor, og mange frykter en usynliggjøring på sine eldre dager.10. LHBT-tematikk må mer tydelig inn idretten. Idretten skal være en inkluderende og mobbefri arena, og bevisste tiltak mot homofobi i idretten har vist seg å ha en positiv effekt.(Kilder: Bufdir, Senter for likestilling, Fafo, Redd barna, Skeiv Ungdom, LLH/FRI)
Les mer

Hvordan forebygge selvmord

Torsdag 10. september er verdensdagen for selvmordsforebygging, en internasjonal markering. Denne dagen ønsker Feministisk initiativ å markere.Flere opplever økt forventningspress, en følelse av å ikke passe inn, og at de ikke mestrer det å leve. Stramme kjønnsroller hvor det forventes at menn ikke spør om hjelp eller snakker åpent om vanskelige følelser kombineres med krav om høy utdannelse, høye prestasjoner på jobb og forventing om å være sin egen lykkes smed. Derimot er selvmordsforsøk mer vanlig blant kvinner, men de har ofte lavere terskel for å spørre om hjelp. «Flink pike» idealet og økt kroppspress er noe av det som forårsaker suicidale tanker hos jenter.Det nåværende fokuset i samfunnet på at det er de som er psykisk syk som tar livet sitt forhindrer fokus på andre grupper som tar livet sitt og andre bakenforliggende forhold. Det hindrer en bevissthet om de situasjonene hvor det er sosiale risikofaktorer som ligger bak. Forhold som kan virke sammen og forsterke hverandre. Det er derfor viktig å se på menneskets situasjon fra et interseksjonelt perspektiv.Selvmord kan blant annet knyttes til ensomhet. Diskriminering i form av utestenging fra arbeidslivet eller andre sosiale arenaer kan føre til isolasjon og lave tanker om seg selv. Over lengre tid kan dette føre til suicidale tanker. Overgrep, vold, mobbing, stoff og alkoholmisbruk eller manglende aksept for egen legning kan være andre forhold.En kjønnet problemstillingOver 500 tar livet sitt i Norge hvert år. En selvmordsrate omtrent på nivå med resten av Europa. Norge har som en del av Verdens Helseorganisasjon (WHO) forpliktet seg å senke selvmordsraten med 10% innen 2020. For å nå dette målet må det klarere innsats til. I 2012 ble det registrert 515 selvmord i Norge, og året etter tok 554 mennesker livet sitt. Kjønnsfordelingen var på henholdsvis 369 menn og 146 kvinner i 2012 og 378 menn og 176 kvinner i 2013. Etter 65 årsalderen stiger risikoen for menn mens den synker for kvinner.Det er høyere forekomst av depresjon blant kvinner, samtidig som risikoen for selvmord i 15-64 årsalderen er 2-3 ganger høyere for menn. Blant årsakene til dette kan vi finne at menn oftere velger mer dødelige metoder enn kvinner og fordi de blir sosialisert inn i et kjønnsrollemønster med et ideal som knytter maskulinitet til selvstendighet og handlekraft.Det er en signifikant høyere selvmordsrate for menn med lav utdanning enn med høy utdanning, men vi finner ikke den samme forskjellen hos kvinner. Det er åtte ganger større forekomst av selvmord blant innsatte i fengsel enn resten av befolkningen.Høyere forekomst hos LHBTIQA+-personerBlant homofile og lesbiske er andelen som har forsøkt å ta sitt eget liv mer enn dobbelt så høy som for heterofile. Særlig blant de unge. Det er også flere ganger så stor risiko for at LHBTIQA+-ungdommer gjennomfører selvmordet, og særlig bifile skiller seg ut på selvmordsstatistikken. Blant kvinner ser vi at forekomsten av selvmordsforsøk er på hele 19% blant de bifile, mot 12% for lesbiske og 5% prosent blant heterofile. Blant mennene rapporterte 12% av de bifile mennene, 10% av de homofile mennene, og under 3% av de heterofile mennene om selvmordsforsøk.Lite forskning, men forhøyet selvmordsfare blant innvandrere og asylsøkereØkonomisk marginalisering og svekkelse av tidligere eksisterende familiebånd og sosiale nettverk kan føre til økt selvmordsrate for gruppen innvandrere og asylsøkere. Vi mangler oversikt over forekomst av selvmord i denne gruppen. Helsestatistikken, inkludert dødsårsaksstatistikken, inneholder ikke informasjon om innvandrerbakgrunn. I en dansk studie fant en at antall selvmordsforsøk var 3,4 ganger høyre blant asylbefolkningen. En gruppe som i tillegg til kulturelle utfordringer ofte har opplevd traumatiske opplevelser.  Det er derfor viktig å kartlegge selvmord og selvmordsforsøk for denne gruppen her også.Ungdom i faresonenI gruppen barn og ungdom er selvmordsforsøk og selvskading vanlig, men ikke selvmord. Blant 15 til 17 åringer er det 1 av 10 som rapporterer om selvmordsforsøk eller selvskading.  Dette er mest utbredt blant ungdom utsatt for overgrep. Barn med langvarig opphold på institusjon eller som mottar tiltak fra barnevernet har også høyere risiko. Det er behov for mer kunnskap om selvskading og årsaker. Selvskading kan være tegn på at personen er suicidal, men trenger ikke være det. Vi mangler oversikt over selvmordsforsøk og selvskading, mangelen på nasjonale tall på forekomst og utvikling over tid svekker mulighetene til å se på effekt av forebyggende tiltak.Hva vil vi?Feministisk initiativ Bergen ønsker å utforme en feministisk og antirasistisk helse- og omsorgspolitikk. Vi ønsker god helse og mestring i befolkningen. Derfor vil vi blant annet:Endre reglene knyttet til psykiatriboliger i Bergen slik at brukerne med helsebedring kan bytte fra tett oppfølging til mindre tett oppfølging- uten å miste sin rett til psykiatribolig. Slik at brukerne kan føle økt grad av mestring.Sørge for normkritisk pedagogikk i barnehage og skole. For å bekjempe mobbing, trange kjønnsroller og følelsen av å ikke strekke til og passe inn, samt øke fokus på grensesetting og drive holdningsskapende arbeid i forhold til dette.Sørge for at personer med funksjonsvariasjoner skal ha god til gang på moderne utstyr og teknologi for å bedre tilgjengelighet og livskvalitet.Bedre tilgang på helsehjelp for asylsøkere, papirløse og flyktninger gjennom målrettet informasjon og et til bud om gratis legeundersøkelse innen en måned etter ankomst.Øke støtten til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), med blant annet ærlig fokus på holdningsskapende arbeid blant unge i distriktene, seksuell helse og HIV-forebygging.Gjeninnføre støtten til Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)Jobbe for en kvalitetssterk og verdig eldreomsorg for å motvirke ensomhet og styrke livskvaliteten hos de eldre.Jobbe for at normkritikk og bevissthet rundt LHBTIQA+-spørsmål blir en del av eldreomsorgen. Mange eldre blir tvunget tilbake i skapet når de flytter på eldrehjem, på grunn av reaksjoner fra medbeboere og manglende tilrettelegging og kunnskap.Øke støtten til Empo flerkulturelt ressurssenter, med særlig fokus på blant annet psykisk helseOpprette krisesenter for kvinner utsatt for vold i nære relasjoner med tilleggsproblemer innen rus/psykiatri – uten krav om rusfrihetOpprette et eget krisesenter for menn utsatt for vold i nære relasjoner med tilleggsproblemer innen rus og psykiatri – uten krav om rusfrihetVi vil utvide og styrke helsetilbudet i skolene og gi tilpasset og individuell hjelp og veiledning uavhengig av legning, kjønnsidentitet, funksjonsvariasjon, etnisitet, kjønn og alder.Vi vil at alle skal kunne føle mestring og ha like mye makt over sine egne liv.  Vi vil forebygge diskriminering som forsterker følelser av mindreverd.  Alle mennesker har like mye verdi og det vil vi at alle skal kjenne på kroppen.

Les mer