Fjern fedrekvoten

Fedrekvoten er ingen hellig ku. I stedet for å krangle om far skal ha 10 eller 14 uker av foreldrepermisjonen, bør begge foreldre få en individuell rett til foreldrepermisjon.Senest denne uken kunne vi lese i Aftenposten At EU-domstolen slår fast at mors arbeidssituasjon kan ikke påvirke hvor mye permisjon far skal få. Erna Solberg og regjeringen bør verken høre på NHO, Knut Arild Hareide, opposisjonspartiene eller Høyremenn for pappaperm.Alle kjemper for fedrekvotens lengde. Men nå må vi tørre, tross alle de beste intensjoner, å slippe fedrekvoten. Den har gjort nytta si. Dagens genererasjon unge foreldre kan takke APs daværende likestillingsminister Grete Berget for at hun innførte en egen fedrekvote i 1993.Den har vært en suksess. Det store flertallet av menn bruker i dag muligheten til å være sammen med egne barn. Fedrekvoten har bidratt til en viktig frigjøringsprosess. Det er vanlig at fedre velger å være hjemme og mødre velger å jobbe selv med småbarn i huset.Tross fremskritt, er det det likevel ofte økonomien som bestemmer mange familiers valg. Og i de fleste familier er det kvinner som tjener minst. Mor blir hjemme og far jobber overtid.Dette «valget» har kanskje ikke så store konsekvens for den enkelte familien der og da. Men legger vi til grunn at de fleste kvinner og menn velger slik — i sum — så fortsetter vi å feilaktig tenke at far fortsatt er hovedforsørger og mor hovedomsorgsperson i familien. Det gjør vi helt automatisk og gir grobunn til diskriminering.Alle kvinner kan potensielt rammes av diskriminering fra sin arbeidsgiver fordi de er kvinner og knyttes automatisk til morsrollen. Graviditetsdiskrimineringen av kvinner er stor i Norge. Og menn mister omsorgsmuligheter for sine barn. Så frigjøringen fra låste manns- og kvinneroller er ikke fullført med fedrekvoten. Den satt oss bare i gang med å bryte mønstrene. Det lykkes.Men tiden er her nå for å begi oss ut på en ny etappe for å komme i mål med likestillingen. Vi trenger en mer feministisk politikk for at begge foreldre kan kombinere foreldreskap og arbeid på en god måte.Vi trenger en reform av foreldrepengeordningen. Vi trenger å fjerne fedrekvoten. Vi trenger en politikk som legger til rette for flertallets av unge foreldres ønske om å dele omsorg for barn og arbeid likt seg i mellom.Vi trenger en individuell rett til foreldrepermisjon slik Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita, foreslo tidligere i år (15. april Dagbladet). En reform av foreldepengeordningen skal ikke være billig. Det skal koste å få likestilling. Dette vil være vel investerte milliarder. Ettersom det er mor som faktisk føder barn behøver ikke far fødselspermisjon.Det er en selvfølge å ha en egen fødselspermisjon forbehold mor hvor lengde på denne er medisinsk forsvarlig. Men etter den første tiden etter fødsel, om vi virkelig vil likestilling, bør hver forelder bør få en egen individuell rett til 8 måneder permisjon automatisk.Et velferdssamfunn forutsetter at samfunnets innsats er fokusert på barn og deres beste, uavhengig av om familien består av ett, to eller flere forsørgere og omsorgspersoner. Vi må også finne forsvarlige løsninger for barn som fødes inn i familier med konflikt og vold. Der de voksnes behov ikke er forenlig med barnas, må vi skape nye løsninger som styrker barns posisjon i samfunnet.Til tross for at fedrene har siden 1978 hatt mulighet til å dele foreldrepermisjonen med mor, til tross for at fedrekvoten har endret menns bruk av foreldrepermisjonen, er det fortsatt i 2015 mødre som benytter seg av betalt foreldrepermisjon i langt større grad enn fedre. Det er riktig å fjerne fedrekvoten nå og innføre en ny ordning som frigjør menn og kvinner fra begrensende kjønnsroller en gang for alle.Teksten ble publisert i Dagbladet 28. august 2015. 

Hvordan forebygge selvmord

Torsdag 10. september er verdensdagen for selvmordsforebygging, en internasjonal markering. Denne dagen ønsker Feministisk initiativ å markere.Flere opplever økt forventningspress, en følelse av å ikke passe inn, og at de ikke mestrer det å leve. Stramme kjønnsroller hvor det forventes at menn ikke spør om hjelp eller snakker åpent om vanskelige følelser kombineres med krav om høy utdannelse, høye prestasjoner på jobb og forventing om å være sin egen lykkes smed. Derimot er selvmordsforsøk mer vanlig blant kvinner, men de har ofte lavere terskel for å spørre om hjelp. «Flink pike» idealet og økt kroppspress er noe av det som forårsaker suicidale tanker hos jenter.Det nåværende fokuset i samfunnet på at det er de som er psykisk syk som tar livet sitt forhindrer fokus på andre grupper som tar livet sitt og andre bakenforliggende forhold. Det hindrer en bevissthet om de situasjonene hvor det er sosiale risikofaktorer som ligger bak. Forhold som kan virke sammen og forsterke hverandre. Det er derfor viktig å se på menneskets situasjon fra et interseksjonelt perspektiv.Selvmord kan blant annet knyttes til ensomhet. Diskriminering i form av utestenging fra arbeidslivet eller andre sosiale arenaer kan føre til isolasjon og lave tanker om seg selv. Over lengre tid kan dette føre til suicidale tanker. Overgrep, vold, mobbing, stoff og alkoholmisbruk eller manglende aksept for egen legning kan være andre forhold.En kjønnet problemstillingOver 500 tar livet sitt i Norge hvert år. En selvmordsrate omtrent på nivå med resten av Europa. Norge har som en del av Verdens Helseorganisasjon (WHO) forpliktet seg å senke selvmordsraten med 10% innen 2020. For å nå dette målet må det klarere innsats til. I 2012 ble det registrert 515 selvmord i Norge, og året etter tok 554 mennesker livet sitt. Kjønnsfordelingen var på henholdsvis 369 menn og 146 kvinner i 2012 og 378 menn og 176 kvinner i 2013. Etter 65 årsalderen stiger risikoen for menn mens den synker for kvinner.Det er høyere forekomst av depresjon blant kvinner, samtidig som risikoen for selvmord i 15-64 årsalderen er 2-3 ganger høyere for menn. Blant årsakene til dette kan vi finne at menn oftere velger mer dødelige metoder enn kvinner og fordi de blir sosialisert inn i et kjønnsrollemønster med et ideal som knytter maskulinitet til selvstendighet og handlekraft.Det er en signifikant høyere selvmordsrate for menn med lav utdanning enn med høy utdanning, men vi finner ikke den samme forskjellen hos kvinner. Det er åtte ganger større forekomst av selvmord blant innsatte i fengsel enn resten av befolkningen.Høyere forekomst hos LHBTIQA+-personerBlant homofile og lesbiske er andelen som har forsøkt å ta sitt eget liv mer enn dobbelt så høy som for heterofile. Særlig blant de unge. Det er også flere ganger så stor risiko for at LHBTIQA+-ungdommer gjennomfører selvmordet, og særlig bifile skiller seg ut på selvmordsstatistikken. Blant kvinner ser vi at forekomsten av selvmordsforsøk er på hele 19% blant de bifile, mot 12% for lesbiske og 5% prosent blant heterofile. Blant mennene rapporterte 12% av de bifile mennene, 10% av de homofile mennene, og under 3% av de heterofile mennene om selvmordsforsøk.Lite forskning, men forhøyet selvmordsfare blant innvandrere og asylsøkereØkonomisk marginalisering og svekkelse av tidligere eksisterende familiebånd og sosiale nettverk kan føre til økt selvmordsrate for gruppen innvandrere og asylsøkere. Vi mangler oversikt over forekomst av selvmord i denne gruppen. Helsestatistikken, inkludert dødsårsaksstatistikken, inneholder ikke informasjon om innvandrerbakgrunn. I en dansk studie fant en at antall selvmordsforsøk var 3,4 ganger høyre blant asylbefolkningen. En gruppe som i tillegg til kulturelle utfordringer ofte har opplevd traumatiske opplevelser.  Det er derfor viktig å kartlegge selvmord og selvmordsforsøk for denne gruppen her også.Ungdom i faresonenI gruppen barn og ungdom er selvmordsforsøk og selvskading vanlig, men ikke selvmord. Blant 15 til 17 åringer er det 1 av 10 som rapporterer om selvmordsforsøk eller selvskading.  Dette er mest utbredt blant ungdom utsatt for overgrep. Barn med langvarig opphold på institusjon eller som mottar tiltak fra barnevernet har også høyere risiko. Det er behov for mer kunnskap om selvskading og årsaker. Selvskading kan være tegn på at personen er suicidal, men trenger ikke være det. Vi mangler oversikt over selvmordsforsøk og selvskading, mangelen på nasjonale tall på forekomst og utvikling over tid svekker mulighetene til å se på effekt av forebyggende tiltak.Hva vil vi?Feministisk initiativ Bergen ønsker å utforme en feministisk og antirasistisk helse- og omsorgspolitikk. Vi ønsker god helse og mestring i befolkningen. Derfor vil vi blant annet:Endre reglene knyttet til psykiatriboliger i Bergen slik at brukerne med helsebedring kan bytte fra tett oppfølging til mindre tett oppfølging- uten å miste sin rett til psykiatribolig. Slik at brukerne kan føle økt grad av mestring.Sørge for normkritisk pedagogikk i barnehage og skole. For å bekjempe mobbing, trange kjønnsroller og følelsen av å ikke strekke til og passe inn, samt øke fokus på grensesetting og drive holdningsskapende arbeid i forhold til dette.Sørge for at personer med funksjonsvariasjoner skal ha god til gang på moderne utstyr og teknologi for å bedre tilgjengelighet og livskvalitet.Bedre tilgang på helsehjelp for asylsøkere, papirløse og flyktninger gjennom målrettet informasjon og et til bud om gratis legeundersøkelse innen en måned etter ankomst.Øke støtten til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), med blant annet ærlig fokus på holdningsskapende arbeid blant unge i distriktene, seksuell helse og HIV-forebygging.Gjeninnføre støtten til Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)Jobbe for en kvalitetssterk og verdig eldreomsorg for å motvirke ensomhet og styrke livskvaliteten hos de eldre.Jobbe for at normkritikk og bevissthet rundt LHBTIQA+-spørsmål blir en del av eldreomsorgen. Mange eldre blir tvunget tilbake i skapet når de flytter på eldrehjem, på grunn av reaksjoner fra medbeboere og manglende tilrettelegging og kunnskap.Øke støtten til Empo flerkulturelt ressurssenter, med særlig fokus på blant annet psykisk helseOpprette krisesenter for kvinner utsatt for vold i nære relasjoner med tilleggsproblemer innen rus/psykiatri – uten krav om rusfrihetOpprette et eget krisesenter for menn utsatt for vold i nære relasjoner med tilleggsproblemer innen rus og psykiatri – uten krav om rusfrihetVi vil utvide og styrke helsetilbudet i skolene og gi tilpasset og individuell hjelp og veiledning uavhengig av legning, kjønnsidentitet, funksjonsvariasjon, etnisitet, kjønn og alder.Vi vil at alle skal kunne føle mestring og ha like mye makt over sine egne liv.  Vi vil forebygge diskriminering som forsterker følelser av mindreverd.  Alle mennesker har like mye verdi og det vil vi at alle skal kjenne på kroppen.

Prioriter voldtektssaker!

Feministisk initiativ ønsker å likestille voldtektssaker med voldssaker og innføre 90 dagers behandlingsfrist. Samtidig krever vi at politiet i Hordaland tar et oppgjør med skadelige holdninger.Igjen skriver bergensavisene om voldtekt. Anledningen er en av de mer sjeldne overfallsvoldtektene, som ryster alle kvinner som beveger seg i Bergen by. Voldtekt er terror – en form for terror som rammer den enkelte og som sprer frykt blant resten. Offeret sitter igjen alene med skyldfølelsen, skammen og ofte følelsen av å selv ha ansvaret.Kan vi stole på at politiet tar denne formen for terror på alvor? Er vi beskyttet?Tilnærmet straffefrihetEn av ti kvinner i Norge blir voldtatt, en av hundre menn likeså. De fleste overgripere er menn, og i de fleste tilfeller kjenner overgriper og offer hverandre fra før.Antallet anmeldte voldtekter øker. Dette behøver ikke å bety at det skjer flere voldtekter, men at bevisstgjøring har fungert og at flere faktisk oppsøker hjelp fra de som skal beskytte oss. Likevel har bistandsadvokater uttalt at de ber klientene sine tenke seg om før de anmelder en voldtekt. Grunnen? Belastningen for offeret er stor og svært mange av sakene ender med henleggelse eller frifinnelse.Sjansen for at en voldtekt ender med domfellelse er forsvinnende liten. Kun en av ti voldtekter i Norge blir anmeldte. Av disse blir mellom 75% - 80% henlagt uten oppklaring. I praksis har vi tilnærmet straffefrihet for voldtekt i Norge.Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for en voldtektssak er vel 150 dager – eller 5 måneder. I riksmediene har vi hørt om tilfeller der offeret setter livet på vent i nesten to år. Flere har omtalt behandlingstiden som et nytt overgrep.Den lange behandlingstiden gjør det også mulig for overgriperen å begå flere overgrep – den såkalte «kjendisdanseren» i Oslo står som et skrekkeksempel.Feministisk initiativ tror ikke at strengere straffer nødvendigvis reduserer antallet voldtekter i Norge. Men vi tror at praksisen i dag, med lang behandlingstid og tilnærmet straffefrihet for voldtekt, legger tyngde til børen som allerede hviler over ofrene.Voldtekt – en hastesakHvordan kan situasjonen endres? Flere meningsbærere har tatt til orde for en 90 dagers behandlingsfrist for voldtekt- og overgrepssaker. I dag opererer politiet med en slik frist i visse voldssaker – som håndgemeng i taxikøen natt til søndag. I voldssakene med frist påpeker politiet selv at saksbehandlingstiden har vist en positiv utvikling, og at det har vært en sterk nedgang i antallet saker.Både politiet selv og Riksadvokaten stritter imot å innføre 90 dagers behandlingsfrist på voldtektssaker. I 2007 var Riksadvokaten bekymret for at en slik frist ville gjøre kvaliteten på etterforskningen dårligere. Det samme mente de i 2011.Men politiet er allerede under tidspress på slike saker. «Det er viktig at etterforskning kan iverksettes så raskt som mulig», skriver politiet i Hordaland i sin egen veileder til den som har blitt utsatt for voldtekt. Videre skriver de at «materialet må sikres raskt» og at «politiet bør snarest få opplysninger om gjerningspersonens identitet».Rettsmedisinske undersøkelser må nødvendigvis gjøres kort tid etter at overgrepet har funnet sted. I dag kan DNA-analyser gjennomføres på svært kort tid og i hastesaker kan svaret være klart i løpet av et døgn, i følge Folkehelseinstituttet.Da gjenstår åsted og overgriperens identitet. Offeret vil i de fleste tilfeller være i stand til å peke ut et åsted. De aller fleste voldtekter og overgrep begås av en bekjent av offeret. I et fåtall av sakene er gjerningspersonen ukjent, akkurat som i andre voldssaker.Feministisk initiativ ser ingen gode grunner til at politiet ikke skal innføre like frister i voldtektssaker som voldssaker. Vi håper på begrunnelser og svar fra politiet om dette.Verdig vår tillit?Hva så med holdningene – kan ofre for voldtekt stole på å bli møtt med forståelse og kompetanse fra politiet? I Bergensavisen 5. juli uttalte politioverbetjent Bente Liland følgende: «Man må ikke sette seg i en tilstand som gjør en sårbar for å bli utsatt for overgrep». Vi krever svar på om denne type holdninger, hvor ansvaret for å unngå et overgrep legges på offeret framfor overgriperen, er representativ for politiet i Hordaland.Politiet skal beskytte oss og møte oss i sårbare situasjoner. Samfunnet er avhengig av at vi har tillit til politiet. Liland gjør seg ikke verdig vår tillit med et slikt utsagn.Det samme gjelder i saken som ble kjent tidligere i år, hvor en ung gutt ble møtt med latterliggjøring etter å ha ringt inn og varslet et voldtektsforsøk. Utilstrekkelig opplæring, påberopte politibetjentene seg. Uegnet, kaller vi det.Feministisk initiativ nekter å godta holdningene som kommer til uttrykk i disse to eksemplene. Slike holdninger skader – og de kommer fra dem som skal beskytte oss.Nødvendig kompetansehevingI valgprogrammet vårt tar vi til orde for et likestillingssenter, enten i kommunal eller fylkeskommunal regi. Likestillingssenteret skal ha ansvar for å heve kompetansen i likestillingsarbeid og antirasisme i alle offentlige instanser – politiet inkludert.I dag får blant annet politiet tilbud om Rosa Kompetanse Justis, et undervisningstilbud utviklet av LLH, med sikte på at den enkelte politimann- og kvinne blir tryggere i møte med LHBT-personer og sørger for god ivaretagelse i møtet med politiet.Vi ønsker et lignende undervisningstilbud med et interseksjonelt perspektiv på voldtekt og overgrep. Dette inkluderer voldtekt i nære relasjoner, voldtekt der offer og overgriper er av samme kjønn, voldtekt av LHBT-personer, voldtekt mot mennesker i prostitusjon, voldtekt av barn og ungdom, voldtekt av eldre, voldtekt av ofre med flyktning- eller asylsøkerstatus og voldtekt av mennesker med funksjonsvariasjoner.Ta voldtekt på alvor!Feministisk initiativ går til valg på en trygg og ansvarlig by. Frihet fra vold er en grunnleggende menneskerettighet. Vår misjon er å forebygge – kampen mot voldtekt begynner ikke på politistasjonen. Seksuell grensekunnskap må formidles på helsestasjonen, i barnehagen, i klasserommet og videre inn i voksenlivet.Men når en voldtekt eller et overgrep faktisk har funnet sted krever vi at politiet tar voldtekt på alvor. Å innføre en 90 dagers behandlingsfrist kan være et steg på veien – samtidig som politiet tar en grundig titt på sine egne holdninger og praksis.Se også Kripos´rapport om voldtektssituasjonen 2014, publisert i mars 2015.Se også Riksadvokaten om straffesaksbehandling i politiet første tertial 2015.En forkortet versjon av denne teksten ble publisert som kronikk i Bergens Tidende 05.08.15.

Feministisk timinuttersby

Asfaltpartiene har sittet lenge med makten. Tiden er inne for en feministisk byutvikling, mener Feministisk initiativ Bergen. Vi vil bygge timinuttersbyen!Byutviklingsdebatten i Bergen den siste tiden hatt et overveldende fokus: Asfalt. Når vi spør hvorfor, er svaret alltid det samme: Asfaltpartiene Ap, Høyre og Frp. Deres nøkkel til frihet er bil og vei. Like tydelig som at byen og fylket har fått mengder med asfalt, har borgerne tapt noe på veien.Mer vei skaper større avstand mellom mennesker. Vi er i ferd med å bygge et fylke for isolasjon og ensomhet, ikke et fylke for møteplasser og fellesskap.Bergen er dårligst på fortetting blant de ti største bykommunene i Norge. UN Habitat mener at den optimale byen skal inneholde 15 mennesker pr. mål. Bergen sentrum har i dag litt i overkant av åtte, Fyllingsdalen rundt seks.Når vi bygger byer og samfunn med feminismen som verktøy, inkluderer vi flere. En feministisk byutvikling tar hensyn til både tidsklemme og rullestol, til lommebok og kulturutveksling. Byen skal bygges slik at alle skal ha like muligheter til å leve gode og likestilte liv. Du skal ikke være avhengig av bil for å komme deg til jobb og skole. Hudfargen din skal ikke være et hinder når du skal finne deg et sted å bo. Rullestolen din skal kunne ta deg helt frem til målet ditt. Dårlig byluft skal ikke hindre deg i å bevege deg fritt utendørs.Gode byrom skapes hvor folk møtes. Ballbaner og folkekjøkken for internasjonal matutveksling er blant de beste møteplassene vi har. En feministisk byutvikling vil gjøre Bergen til en mer tilgjengelig by, der folk når det de trenger til fots, på sykkel - og i rullestol.Den berømte tidsklemma er ikke kjønnsnøytral. Vi vil ha timinuttersbyer, der alt vi trenger i hverdagen ligger i gangavstand innen ti minutter. Det er ikke nytt i verdenssammenheng, ikke engang i norsk sammenheng. I Stavanger går Høyre til nyvalg på en plan om å bygge sin by etter denne modellen.Timinuttersbyen vil gi et mer likestilt familieliv. Jobb, skole, barnehage, handel - vi bruker for mye av tiden vår på å sitte i bilen og se nervøst på klokken. Hvem bringer og henter? Hvem skal handle i dag? Rekker jeg løftet om å lese på sengen? Rekker jeg å ta en kopp kaffe med bestemor? Timinuttersbyen gir mer tid til samvær.En kompakt timinuttersby er også en mer klimavennlig by. Dårlig luftkvalitet rammer særlig de av oss med svakere helse, men ingen skal måtte bli hjemme fordi bilene fortsetter å forpeste byluften!Timinuttersbyen er ikke svaret på alle våre visjoner. Mye mer må snus og vendes på. Vi må fjerne eksisterende «gettoer» der kommunale boliger ligger i klynger, og hvor sterkt traumatiserte flyktninger bosettes vegg i vegg med tunge rusmisbrukere. Vi må bygge langt flere boliger for dem som ikke har egne midler til å huse seg selv og sin familie i dagens knallharde boligmarked. For å oppnå dette kan vi ikke lenger stå med luen i hånden og fri til små lokale utbyggere.10 punkter for en feministisk byutvikling:

1. Vi vil stille krav om at det skal finnes skoler, barnehager, eldreomsorg, lekeplasser, ballspillarenaer og kollektivtilbud – før vi tillater nybygg.
2. Vi vil stille krav til at alle utbyggere, store som små, setter av en viss prosent av sine boenheter til dem som står i kø for å få kommunal bolig.
3. Vi vil ta tilbake planleggingsmakten ved først å kutte antallet dispensasjoner.
4. Vi vil flytte godsterminalen, rive Bygarasjen og fjerne Dokken som havneområde.
5. Vi vil ha flere bilfrie soner, blant annet på Klosterplassen på Nordnes.
6. Vi vil ta i bruk allmenningene våre som fellesareal for folk og frivillighet - se til Os!
7. Vi vil omdisponere parkeringsplasser slik at tiltak som Bildeleringen kan overta disse. Ulike former for sosial delingsøkonomi må inn i byplanleggingen fremover.
8. Vi vil ha trygge sykkelveier og gode parkeringsmuligheter for sykkel.
9. Vi vil vekke til live døde grøntarealer og skape liv - la oss begynne med Slettemarkene!
10. Vi vil utvise nulltoleranse for diskriminerende reklame i byrommet.

Kommer Feministisk initiativ inn i bystyret etter valget i høst, er det denne byen vi vil tegne og tale om. Det er på tide å se Bergen med rosa briller!Les også om Feministiskt initiativ (Sverige) sin samfunns- og boligpolitikkLes også Håvard Haarstad og Tarje I. Wanwik ved UiB sin kronikk «Vi trenger 10-minutters-byer»Les også Kommunal rapport om gangbare byerKronikken er skrevet av talspersonene Hanne Beth Takvam-Borge og Anette Basso. Opprinnelig publisert i Bergens Tidende 02.06.15.

Feministisk perspektiv på ruspolitikken

Vi krever en helsefaglig tilnærming til ruspolitikken, basert på kunnskap – ikke moral. Som et feministisk parti mener vi også det er nødvendig å se på rusproblematikken med et kjønnsperspektiv. Fredag deltok vi sammen med andre politikere og engasjerte tilhørere på demonstrasjonen mot bortvisninger av rusmisbrukere i Vågsbunnen.Les mer om demonstrasjonen her og se innslaget fra NRK. Sitatet under bildet er hentet fra BA.Vi takker arrangørene for en godt organisert og gjennomført demonstrasjon, som gjorde det klokkeklart at ruspolitikken i Bergen er moden for endring. Her er appellen vår talsperson Anette holdt:«Feministisk initiativ er et feministisk og anti-rasistisk parti som arbeider for likestilling og mot diskriminering.Vi mener at alle mennesker er like mye verd, uansett kjønn, seksuell legning, kjønnsidentitet, alder, klasse, funksjonsvariasjoner, livssyn, hudfarge, etnisitet eller statsborgerskap.Det betyr ikke at vi alle er like. Vi møter ulike utfordringer, har ulike erfaringer og har ulike behov. Men vi skal fremdeles ha like rettigheter, like muligheter og likt ansvar for å kunne påvirke våre egne frie liv.Vi krever en helsefaglig tilnærming til ruspolitikken, basert på kunnskap – ikke moral. Vi vil jobbe for en ruspolitikk som tar den individuelle brukeren sine behov på alvor.Som et feministisk parti mener vi det er nødvendig å se på rusproblematikken med et kjønnsperspektiv. Kvinner og menn kan ha ulik rusatferd og rusproblematikk, ulike behandlingsbehov og reaksjoner på behandling.Er du kvinne i rusmiljøet er også sannsynligheten for å bli utsatt for vold større enn i andre miljøer. Organisasjoner vi har snakket med har fortalt oss at kvinnene i miljøer som er belastet med rus og kriminalitet havner nederst på rangstigen. Mange blir offer for svært krenkende hendelser, og flere lever i relasjoner med vold og seksuelle overgrep.Voldsutsatte kvinner som sliter med rus får ikke hjelp av krisesentrene. Dette ønsker både krisesenteret selv og vi å gjøre noe med. Menneskerettigheter opphører ikke selv om man er ruset. Vold skal ses på som vold uansett hvem som blir utsatt for den.Det finnes flere organisasjoner her i byen som gjør en livsviktig jobb med å ivareta tryggheten til voldsutsatte kvinner i rusmiljøet. Men kommunen selv må ta et større ansvar. Det starter med et eget krisesenter for kvinner, og et eget også for menn, utsatt for vold i nære relasjoner – uten krav om rusfrihet.Mennesker med rusproblemer er like unike og egenartet som resten av Bergens befolkning. Det finnes ikke én forklaring på hvorfor noen misbruker rus og heller ikke én løsning som hjelper alle mennesker med rusproblemer. Vi vil snu pilen fra sambehandling til individuell behandling.Vi må begynne med å ta rusmisbrukerne på alvor. Vi vil at mennesker med rusproblemer skal få sjansen til å leve et liv uten rus dersom de vil det. Med medisiner, aktiviteter, muligheter til å jobbe og til å bo – tilpasset hver enkelt.Mange i rusmiljøet er bostedsløse og uten mulighet for å skaffe seg en trygg bolig. Mange har kanskje aldri hatt en trygg bolig. Vi vet også at det er lange køer for kommunale boliger i Bergen. Dette må det gjøres noe med, raskt.Vi vil nemlig at hjelpetiltakene skal sentreres i hjemmet. Vi vil at de som har bruk for hjelp og opplæring for å bo i egen bolig skal få det. Vi må tilby bolig i et miljø der mennesker med rusproblemer ikke blir plassert sammen, som i dag.Mye av det vi ønsker koster mye penger. Vi vet at politikk handler om ressurser. Vi tror ikke at bøtelegging og bortvisning vil ha en avskrekkende effekt og vi synes det er en dårlig bruk av ressurser.Det er vår oppgave, som politikere, å prioritere annerledes. Det er vårt ansvar som medmennesker å bry oss. Og jeg håper dagen i dag kan være en start på akkurat det. Takk for at jeg fikk komme hit i dag!»

«Vi må ha enda mer likestilling»

Både gutter og jenter må med for å få til mer likestilling - vi må stå sammen, mener Cathrine Linn Kristiansen i nystartede Feministisk initiativ.For tre uker siden hadde de samlet inn nok underskrifter til å danne et nytt parti med hovedkrav om mer likestilling, og nå er de i ferd med å lage partiprogrammet.Til høsten stiller Feministisk nitiativ liste ved kommunevalget i Oslo og Bergen.Cathrine Linn Kristiansen er en av toppkandidatene på Fi´s Oslo-liste, og hun gleder seg til valgkamp i sommer.- Hvorfor trengs et feminist-parti i det likestilte Norge?- Fordi vi trenger enda mer likestilling! Mye er bra i Norge, men vi er ikke i mål ennå. Kvinner tjener mindre enn menn, det er altfor mye vold mot kvinner og barn, vi må forsvare fedrekvoten og retten til selvbestemt abort, for å nevne noen viktige krav. Vi ønsker at feminisme og likestilling skal gjennomsyre all politikk, og gir oss ikke før det skjer!- Hvorfor ble du selv engasjert feminist?- Jeg ble med i Kvinnefronten for å bekjempe vold og prostitusjon og kreve innføring av sexkjøpsloven, som jeg håper vi får beholde. Som veldig mange andre unge jenter er jeg også opptatt av å forsvare retten til selvbestemt abort. Da Høyre-regjeringen ville røre ved den retten, ble veldig mange klar over at viktige likestillingskrav må forsvares — at de ikke kan tas for gitt.- Har vi tatt likestillingen for gitt det siste tiåret?- Det kan se slik ut, ja. Mange viktige krav ble innfridd på 70 og 80-tallet - selvbestemt abort, barnehager og lik rett til utdanning er noen av dem. Men vi har ikke oppnådd likelønn - lønnsutjevningen mellom kvinner og menn stoppet opp i 1997, og for hver 100 lapp menn tjener får kvinner 85 kroner. Altfor mange kvinner jobber deltid, og altfor få har lederjobber. Dette er noe av det vi vil ta tak i.- Hvorfor er ikke feminister like «in» i Norge som de er blitt i Sverige?- Det er ikke lett å si - men vi hører ofte fra menn at vi «maser om likestilling som er innført allerede», og også norske politikere kaller Norge et likestillings-paradis for å skryte. Mye er jo bra i Norge, men vi har mye igjen. I Sverige kaller representanter for nesten alle partiene seg feminister - slik må det bli i Norge også. Kvinnelige pop- og rapartister med Beyoncé i spissen hyller jo nå feminismen, og 8. mars-toget i år var et av de største i Norge noensinne - med mange unge deltagere.- Hva har de gamle feministene gjort feil, siden oppslutningen stoppet opp på 90-tallet?- De gjorde vel ingen direkte feil, men mange i Norge har nok tatt likestillingen for gitt og trodd det sto bedre til enn det gjør. Men i det siste har vi både merket økt skjønnhetspress og mer kvinnehets og rasisme om vi deltar i den offentlige debatten. Derfor må vi nå stå sammen - mot all diskriminering og for enda mer likestilling - og alle kan delta i den kampen, ikke bare kvinner.

Jo, vi trenger Feministisk initiativ

Lanseringen av Fi bunner ikke i et brennende ønske om å dytte inn enda et parti i norsk politikk. Vi gjør det fordi vi må.Ap i Bergen har nå ferdigstilt partiprogrammet sitt for 2015- 2019. Et raskt søk viser at programmet ikke nevner likestilling med et eneste ord. Vi i Feministisk initiativ (Fi) frykter det bunner i at Ap ikke forstår alvoret i at horder av unge kvinner og menn føler utviklingen på likestillingsfeltet i beste fall har stoppet opp, i verste fall har tatt et skritt tilbake.I Fi baserer vi verdiene våre på grunnprinsippet om at hvert enkelt individ skal ha like mye makt til å påvirke samfunnet og sitt eget liv. Vi bruker en utvidet tolkning av begrepet feminisme og ser alle former for undertrykkelse samlet, fordi de virker samlet.Lanseringen av Fi bunner ikke i et brennende ønske om å dytte inn enda et parti, eller mer retorikk, i norsk politikk. Vi gjør det fordi vi må. Vi gjør det i håp om at våre småsøsken, barn og nabobarn skal få vokse opp i en friere by, et friere land, som frie individer.Det er enkelt å lese at Bergen Ap ikke har hatt likestilling i ryggmargen da de formet sitt program. Vi frykter de er mette på en problemstilling de ikke mestrer å møte. Eller et politisk frieri til KrF, et parti hvis politikk later til å ha omfavnet kjernefamilien anno 1950 på linje med kristendommens budskap om medmenneskelighet. Eller til Miljøpartiet, som her i vest ønsker å innføre en lokal kontantstøtte for å holde bergenskvinner sysselsatt med smårollinger og kjøkkenpuslerier fremfor innovasjon, grønn vekst og inntektsskapning.Bergen Høyres valgprogram har foreløpig ikke sett dagens lys, men etter å ha lest Oslo Høyres program, finner vi lite å glede oss over. Ett sted er likestilling nevnt, i en samlebolk med andre fine ord som inkludering, likeverd, og mangfold. Vi finner lite av substans som beskriver hvordan de fine ordene skal bli mer enn bare ord. Vi håper inderlig at Bergen Høyre har sett nærmere på hva som møter dagens oppvoksende generasjon. Bildet er ikke like vakkert som utsikten fra ordførerens kontor.Den norske videregående skolen er blitt en skole som egner seg for jenter, ikke gutter. Forskjellen mellom gutter og jenter er stor i alle land, men ekstra stor i Norge. Under halvparten (48 prosent) av guttene fullfører på normert tid. Barnehager og barneskoler har en betydelig overvekt kvinnelige ansatte; henholdsvis 90 og 80 prosent. Hva som skjer i dette møtet mellom kvinner og guttebarn, støvsugd for mannlige rollemodeller, som bidrar til at gutter faller ut av skolen, vet vi ikke nok om. Vi vet at det ikke kan ignoreres.Blant unge gutter og jenter hører vi stadig historier om umuligheten i å leve opp til reklame- og pornoindustriens kroppsidealer. Vi ser en oppvoksende generasjon med avstandsforhold til naturlige kropper og nakenhet. Vi ser at seksuell trakassering, hets og undertrykking øker i omfang.Vi ser at i det øyeblikket et par venter barn, blir kvinnen omfavnet av helsevesenet, som står parat til å lære opp og støtte den blivende mor. Vi ser at far eller partner i beste fall overses, i verste fall fremmedgjøres i møtet med livets viktigste oppgave.Ikke et eneste sted i Norge finnes et eget krisesenter for kvinner i aktiv rus/psykiatri. Ei heller for menn i samme situasjon - til tross for at krisesenterloven fastslår at hver kommune skal sørge for et krisesentertilbud for alle. Vi har krisesentre flere steder i Norge, også i Bergen. Men alle de er ment å skulle huse voldsutsatte kvinner, menn og deres sterkt traumatiserte barn. Det sier seg selv at disse barna ikke får tilflukt, trygghet og ro i hus med beboere som agerer i rus og psykisk sykdom. Krisesentrene er til for friske mennesker i en syk situasjon.Realiteten er at det ikke finnes et likeverdig tilfluktssted for syke mennesker i en syk situasjon. Det brutale at vi ikke finner politisk vilje til å skape det.Når Fi nå utarbeider et valgprogram, begynner vi med å identifisere barrierene som låser oss i gitte roller. Denne måneden starter vi vår lyttetur, en rundtur for å lytte til organisasjoner og instanser som representerer og møter Bergens befolkning daglig. Når valgprogrammet lanseres, er målet at vi skal ha identifisert problemene og samlet tiltakene som i størst grad vil utjevne makt og gi oss en mer likestilt by. Sett med våre øyne, er det ingen andre som gjør det.Trykket i Bergens Tidende 19. april 2015

Derfor stifter vi Feministisk Initiativ

Vi ønsker at den feministiske bølgen som nå skyller over Norge skal fosse inn i maktens korridorer. For å gjøre det trenger vi å være et parti som favner bredt og starter på nytt.Manglende likestilling er et globalt problem. I Norden eksisterer det en myte om at vi mer eller mindre har oppnådd likestilling og frihet fra diskriminering. Fakta om blant annet lønnsforskjeller og menns vold mot kvinner forteller oss noe annet.For fortsatt lønner det seg å være mann. Kvinner tjener 85 kroner for hver 100-lapp menn tjener. Det tallet har vært mer eller mindre stabilt siden 1997. På kampanjen Taushet Tar Liv sine hjemmesider kan vi lese at hvert fjerde drap i Norge i perioden 1991 til 2011 var en kvinne drept av sin partner eller eks-partner. Den internasjonale kampanjen 16 dager forteller at en av fem kvinner i Norge har blitt utsatt for vold av en partner. Vi er langt fra et likestillingsutopia som Norge ofte tas til inntekt for. Likevel ser vi på langt nær nok tiltak rettet mot å bekjempe menns vold mot kvinner, sexisme, rasisme og diskriminering.

Feminisme er fredspolitikk. Feminisme er arbeidslivspolitikk.

Feministisk initiativ trengs for å demme opp under denne savnede og underprioriterte dimensjonen i norsk politikk. Vi trenger en kraft som problematiserer og utfordrer kjønnsmaktordningen, heteronormativiteten og hvordan dette inngår i formingen av andre komplekse maktstrukturer. Strukturell diskriminering gjennomsyrer nær sagt alle deler av samfunnet og kan derfor ikke ses på som en særinteresse.Den feministiske bølgen skal fosse inn i maktens korridorer.Ved å ha feminisme som det styrende perspektiv, vil vi oppnå en mer inkluderende og systemkritisk politikk, bedre egnet til å endre de strukturene som diskriminerer. Her kommer de andre partiene ofte til kort.Den rødgrønne regjeringen gjorde en del bra, for eksempel barnehageutbygging og utvidet pappaperm. Det var imidlertid omtrent null framgang på viktige saker som likelønn, voldsbekjempelse, økt kvinneandel i maktposisjoner og kampen mot skjønnhetstyranniet. Dette er selvsagt ikke ting som kan forandres ene og alene fra regjeringskontorene, det krever dyptgripende ideologiske og kulturelle endringer. Den store debatten om kjønn og makt som sårt trengtes ble imidlertid aldri startet. Kvinnebevegelsen, som kunne spilt en nøkkelrolle, fortsatte å være ekstremt underfinansiert sammenliknet med resten av sivilsamfunnet.Fi er viktig for å få de etablerte politiske partiene til å ta feminismen mer på alvor.Fi er viktig for å få de etablerte politiske partiene til å ta feminismen enda mer på alvor. Det er først nå SV har synliggjort feminisme som en egen hovedsak i partiprogrammet. Det er selvfølgelig positivt, vi feminister ønsker at alle partier skal ta feminisme og likestilling på alvor.Oppfattes Fi som en trussel som kan stjele stemmer fra andre partier, betyr det at vi løfter politikk de andre partiene ikke klarer å formulere. Hvis SV, Rødt og Ap er så flinke feminister som det de påstår, ville ikke Fi blitt ansett som en trussel. SV og Rødt er partier under eller nær sperregrensa – argumentet om ikke å svekke venstresida kan dermed rettes tilbake til dem: Hvorfor slår de seg ikke sammen med andre partier for å hindre at venstresida svekkes?Grunnen til det er nok mye den samme som vi har for å etablere Fi: Vi mener de andre partiene ikke fremmer de sakene vi er opptatt av godt nok. Høyrepartiene i Norge er dessuten dårligere på feminisme enn tilsvarende partier i for eksempel Sverige. Den blåblå regjeringen har fremmet politikk for å reversere likestillingen på flere områder. Vi mener dette skaper potensiale for FI til å appellere til feministisk innstilte velgere som ikke vil stemme på de tradisjonelle venstrepartiene.Knus heteronormativitetenDe etablerte partiene har lenge latt feminisme spille en birolle i sin politikk. Selv om noen partier har fornuftige formuleringer om feminisme i sine programmer, blir dette i praksis gjerne nedprioritert og ansett som mindre viktig enn andre «tunge» saker. De bygger sin idé om feminisme og likestilling på mangelfulle oppfatninger av makt og snevre perspektiver på kjønn, klasse og sosial bakgrunn. Andre kategorier enn kvinne, mann, hetero, homo og lesbisk nevnes vanligvis ikke.Feminisme er grunnleggende antirasistiskDer de nevnes, fremstår det som et avvik fra «normen». At partiene usynliggjør utradisjonelle identiteter og andre måter å leve på, påvirker holdningene i majoritetsbefolkningen. Vi trenger et parti som kan tale disse gruppenes saker på deres egne premisser, uten å anvende de standardiserte kategoriene vi så ofte plasserer mennesker inn i.Jo, det er en helhetlig ideologiFeminismen er en ideologi med et begrepsapparat og analyser som kan føre oss videre. Med analytiske ressurser tuftet på det vi kaller «interseksjonell feminisme», det vil si å se ulike former for undertrykking og diskriminering i sammenheng, kan vi lettere nå målet om at alle mennesker skal ha reelt like muligheter uansett kjønn, kjønnsidentitet, tro, hudfarge, etnisitet, funksjonsvariasjoner, seksualitet, alder, klasse og statsborgerskap.Feminisme er fredspolitikk. Feminisme er arbeidslivspolitikk. Feminisme er grunnleggende antirasistisk. Feminisme er solidaritet med menn og kvinner i andre land. Vi trenger et feministisk parti som er sentrert rundt feminisme og som ikke nedprioriterer disse sakene når det virkelig gjelder.I Sverige har FI klart å få nesten samtlige partier til å kalle seg feminister, og Stefan Löfven sin nye regjering har proklamert at de er en feministisk regjering. Uten FI hadde ikke dette vært mulig. Vi ønsker at den feministiske bølgen som nå skyller over Norge skal fosse inn i maktens korridorer. For å gjøre det trenger vi å være et parti som favner bredt og starter på nytt.