Gratulerer med loven!

Den 16.06 var FI med å feire abortlovens førtiårsdag.Den 16.06.18 var det førti år siden kvinner i Norge fikk rett til selvbestemt abort frem til 12te svangerskapsuke. Det er virkelig verdt en feiring. Retten til selvbestemt abort er et fundamentalt vilkår for ekte likestilling. Selv om vi har hatt denne retten i førti år i Norge, skal man ikke ta den for gitt. Retten er stadig under angrep. Kampen må fortsette både her i Norge og i alle andre land.

Pro-life, men bare før fødselen

De som er motstandere av retten til selvbestemt abort kaller seg gjerne pro-life. For livet. Men deres bekymring og omsorg for de mange tusen kvinnene som dør som følge av farlige abortinngrep er forsvinnende liten. I følge Leger uten grenser er det snakk om 6 kvinner i timen som dør fordi de tvinges til å foreta en utrygg abort. Er ikke dette også liv?Det samme gjelder omsorgen for barnet når det er født. Straks barnet er ute av kvinnens kropp, overlates enhver kamp for dette livets rettigheter til kvinnen som har født barnet. De sier de kjemper for retten til liv, men bryr seg ingenting om hva slags liv mennesker fødes inn i. Dette er de ultimate bevisene på at abortmotstand ikke handler om omsorg, men kontroll.Den virkelige grunnen til abortmotstand er ønsket om å kontrollere kvinners reproduksjon og seksuelle helse. Har man kontroll over dette, har man også kontroll over kvinners mulighet til å delta i samfunn, arbeidsliv og politikk på lik linje med menn. Gjennom abortmotstand kan patriarkatet opprettholdes, og retten til fri abort er derfor en av nøklene til patriarkatets bekjempelse. Men også av rent humanitære grunner kan vi aldri tillate at retten til å bestemme over egen kropp havner hos noen andre enn kvinnen selv. Derfor feirer vi abortloven. Gratulerer med loven, alle kvinner. Kampen fortsetter! 

FI MENER:

Feministisk Initiativ mener at det er en menneskerett å få bestemme over sin egen kropp, og at dette også gjelder ved graviditet. Vi vil

• vil gi gratis abort for alle kvinner som ikke har tilgang til abort i sine hjemland
• at abortnemndene avvikles
• sette grensen for selvbestemt abort til 18 uker

[vc_row][vc_column width="1/3"][vc_gallery interval="3" images="5143,5142,5141,5140" img_size="full"][/vc_column][vc_column width="1/3"][vc_gallery interval="3" images="5121,5122,5128,5129,5130" img_size="full"][/vc_column][vc_column width="1/3"][vc_gallery interval="3" images="5139,5135,5136,5137" img_size="full"][/vc_column][/vc_row]

Søviknes trekker seg fra PRIDE

Etter press fra blant annet FI, velger ministeren å holde seg unna når årets PRIDE-parade arrangeres.Da Terje Søviknes annonserte at han hadde tenkt å delta i PRIDE-paraden i Oslo var det mange som reagerte. På Facebook har flere gitt kraftig uttrykk for at de ikke ønsket at Søviknes skulle gå i paraden gjennom kommentarer som «Ingen voldtektsmenn i paraden, takk». Kvinnegruppa Ottar og Feministisk initiativ søkte politiet om å få holde en demonstrasjon mot Søviknes foran Stortinget på samme tid som PRIDE-festivalen starter. I følge TV2 kan dette ha vært det som omsider fikk budskapet til å sige inn hos Søviknes. Umiddelbart etter formidlet han gjennom en av sine rådgivere at han hadde bestemt seg for å ikke delta likevel.Søviknes trekker seg fra PRIDE-paraden

Skjenket og forgrep seg på ungdomspolitiker

I januar 2001 ble det kjent at den nåværende olje- og energiministeren hadde hatt seksuell omgang med en beruset 16-årig jente på en fest i Langesund. Overgrepet fant sted i forbindelse med et landsmøte i Fremskrittspartiets Ungdom. Den da 16 år gamle jenta har i ettertid uttalt til NRK Brennpunkt at Søviknes visste hvor gammel hun var, men likevel serverte henne alkohol overgrepet fant sted. (Kilde: Wikipedia)

Søviknes må gå av

Feministisk Initiativ mener at en slik mangel på seksuell dømmekraft bør være ekskluderende fra å inneha politiske verv. Søviknes utviste en villighet til å benytte seg av sin egen stilling som i seg selv burde vise at han ikke er tillitsverdig. At man skal kunne slippe unna med å skjenke full en mindreårig person og deretter utnytte personen seksuelt, har vært standarden alt for lenge. Med #metoo ga vi imidlertid klar beskjed om at den tiden er over #timesup. Det må også gjelde for Søviknes. Ministerposter er blant de høyeste stillingene du kan ha i samfunnet. Vi mener Søvikes sin oppførsel har avskåret han fra å inneha slike posisjoner.

Saken må gjenopptas

På grunn av blant annet metoo-bevegelsen våget jenta i Søviknes-saken i 2018 å fortelle sin versjon av historien. Hun fortalte hvordan overgrepet, og håndteringen av saken har påført henne store psykiske lidelser. Hun gav uttrykk for sin manglende forståelse for at Søviknes har blitt utnevnt til statsråd: «Når en person som viser så total mangel på dømmekraft som han har gjort, blir utnevnt til statsråd, hvilket signal sender det til ofre for overgrep?» Jenta har nå begjært saken gjenopptatt, og vi i FI støtter det kravet.  

Du er stygg og feit. Kjøp noe!

Dette er budskapet vi blir møtt med fra mote- og klesbransjen hver dag.Lørdag den 26.05.18 inviterte skribent og influencer, Nastaran Marie Kowabi (@nastaranmarie) og influencer og kroppsaktivist, Carina Elisabeth Carlsen (@fetmenfattet), til markering for mote for alle i Oslo. (Se bilder fra dagen nederst i denne saken)At det er vanskelig å få kule klær, med en plus size kropp, er ikke noe nytt. Nå ser det likevel ut til å bli enda vanskeligere, når enkelte kjeder velger å fase ut sine plus size kolleksjoner, og kun legge disse til nett. Det er dog ikke bare store damer som synes det er vanskelig å finne klær. En gjennomsnittelig norsk kvinnekropp er størrelse 42-44, men moteindustrien presser grensene i en slik grad, at dette nå ligger i det lavere sjiktet av plus size. Dette skaper irrasjonelle bekymringer og dårlig selvtillit.For å ta et oppgjør med moteindustriens uoppnåelige kroppsideal stilte Nastaran og Carina iført svarte søppelsekker. Vårt styremedlem Maria Archontoulis viste FI sin støtte gjennom å holde appell utenfor Østbanehallen.Her kan du lese Marias appell i sin helhet:"Jeg står her idag i solidaritet med alle dere. For selv om jeg enn så lenge kan kjøpe en bukse på HM så slipper jeg ikke unna selvhatet og følelsen av at jeg aldri er helt bra nok sånn som jeg er. Jo mindre størrelsene blir, jo større blir selvhatet.Hvorfor har da HM, Zara, Bik Bok og alla andre kleskeder valgt disse størrelsene? Hvem lager de klær for? Hvorfor lager de bare klær for halvparten av befolkningen?De lager de klærne og størrelsene de gjør på grunn av skjønnhetsnormerne. Men hva er egentlig skjønnhetsnormer? Det jo ”noen” som har bestemt hva som er vakkert og hvilken mal kvinner skal etterstrebe. Sånn som malen ser ut, så skal du være tynn og hvit. Hvem er det da som har bestemt skjønnhetsnormene? Det er menn som bestemt disse, og hvorfor det? Forskning viser at den absolutt sterkeste hensikten ved å ha skjønnhetsnormer er makt. Menn ønsker å kontrollere kvinner gjennom dette undertrykkningssystemet med et idéal som ingen kan oppnå. Ikke en gang modellene selv. Kapitalismen lever av at vi kvinner aldri er bra nok, at vår kropp er et pågående prosjekt som alltid kan forbedres.Du er stygg.Du er feil.Du er fet.Kjøp noe.Dette er budskapet som vi får, hver eneste dag.Én av fire jenter i 16- årsalderen går omkring med depressive symptomer, og over 40 prosent av dem er misfornøyd med kroppen sin. I tillegg har 50 000 norske kvinner til enhver tid spiseforstyrrelser.Det som alle dere gjør idag er at dere nekter å akseptere de reglene som kapitalismen og patriarkatet har bestemt for oss kvinner. Dere nekter å følge malen. Dere nekter å skamme dere for at dere ikke kan kjøpe klær på HM. Det er HM, Bik Bok, Zara og alle de andre kleskjedene som skal skamme seg fordi de lager klær til halvparten av befolkningen.Den kroppspositive bevegelsen viser mangfold og nå tar endelig flere kropper plass i sosiale medier. Dere er forbilder for unge kvinner, dere bidrar til at flere klarer å akseptere seg selv akkurat sånn som de er.Men det er heller ikke et individuelt ansvar å knuse skjønnhetstyranniet og de smale normene som kleskjedene upprettholder. Det er et strukturelt problem som trenger strukturelle løsninger. Altfor lenge har dette IKKE blitt tatt på alvor som politikk.Når Feministisk Initiativ tar plass vil alltid kvinneperspektiv være med.Vi skal lage politikk på kvinners premisserSammen skal vi knuse skjønnhetstyranniet og kroppspresset. Vi skal kreve mote for alle!" [/vc_column_text][edgtf_carousel number_of_items="3" image_animation="image-change" show_pagination="no"][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width="1/3"][vc_gallery interval="3" images="5064,5065,5066" img_size="full"][/vc_column][vc_column width="1/3"][vc_gallery interval="3" images="5067,5068,5069,5070" img_size="full"][/vc_column][vc_column width="1/3"][vc_gallery interval="3" images="5071,5072,5073" img_size="full"][/vc_column][/vc_row]

Ingen hvile i abortkampen

Kvinner kan ikke hvile på laurbærene, men må gjentatte ganger mobilisere seg om abortloven, sier vår talsperson Cathrine Linn Kristiansen.Den 25.05.18 gikk irene til stemmeurnene og stemte for å fjerne grunnlovsteksten som sier at et foster har like stor rett til liv som kvinnen som bærer på fosteret. Samme dag ble talsperson for FI, Cathrine Linn Kristiansen, intervjuet i Dagsavisen om abortrettigheter og kvinnekamp. Hun minnet blant annet om at vi aldri må ta abortrettighetene for gitt.

"Man må aldri undervurdere abortmotstandernes evne til å mobilisere seg, mener Kristiansen:– Og de har penger. Det ser man jo i land som Irland og Polen, at den katolske kirken kan stille med penger, i motsetning til kvinnebevegelsen som ikke har så mye. Det er stor maktubalanse mellom de motpolene."

Les hele intervjuet herFeministisk Initiativ mener at det er en menneskerett å få bestemme over sin egen kropp, og at dette også gjelder ved graviditet. Vi vil

• vil gi gratis abort for alle kvinner som ikke har tilgang til abort i sine hjemland
• at abortnemndene avvikles
• sette grensen for selvbestemt abort til 18 uker

Les mer om våre helsepolitiske standpunkter her

Kvinnehistorisk natt

Hvor er kvinnene i bybildet? Statuer og gatenavn mangler!Kvinner utgjør halvparten av verdens befolking. Vi er halvparten av historien. Hvorfor er det da forholdet mellom gater oppkalt etter menn og gater oppkalt etter kvinner 1:7? Kvinner må synes i bybildet like mye som menn, og når myndighetene ikke vil sørge for det, må vi feminister gjøre det selv. I Kvinnehistorisk natt gjenoppretter vi kjønnsbalansen i byen og hyller våre kvinnelige helter i offentlighet. Ved å henge opp egenproduserte gateskilt med navnene til historiske kvinner viser vi hvordan gatebildet burde se ut. Vanligvis må man være død for å få en park eller gate oppkalt etter seg. Men vi i FI bryr oss ikke om den regelen. Vi hyller våre kvinnelige helter uansett om de er nålevende eller ikke. Kvinnehistorisk natt er et fast årlig arrangement og finner sted flere steder i verden. Her kan du se noen bilder fra årets arrangement i Oslo.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width="1/3"][/vc_column][vc_column width="1/3"][vc_gallery interval="3" images="5032,5033,5034,5035,5036,5037,5038,5031,5030" img_size="full" css=".vc_custom_1526454203208{background-position: 0 0 !important;background-repeat: repeat !important;}"][/vc_column][vc_column width="1/3"][/vc_column][/vc_row]

Vold mot kvinner er hatkriminalitet

Hva har Anders Behring Breivik, Peter Madsen og Toronto-gjerningsmannen til felles? Et sterkt ideologisk kvinnehat.

"Det finnes en patriarkalsk ideologi der menns kontroll av kvinners seksualitet er sentralt. Den graden av individuell frihet mange kvinner i dag har oppnådd, blir sett på som en trussel."

Det skrev styremedlemmer i F!, Line Schou, Maria Archontoulis og Cathrine Linn Kristiansen, i deres kronikk om kvinnehat. Kronikken, som ble trykket av Morgenbladet, forklarer det som for mange er skjulte sammenhenger mellom voldsutøvelse mot kvinner og mysogyni, eller kvinnehat.Les hele kronikken her!Tusen takk til våre flotte styremedlemmer for at de har skrevet denne veldig viktige kronikken!

Det var aldri greit

Carl I. Hagen har uttalt at #metoo ser ut til å ha fått tilbakevirkende kraft. Det er feil, Carl. Det var aldri greit.På Nytt på nytt på NRK fredag den 06.01.18 uttalte Carl I. Hagen at han syntes litt synd på Trond Giske ettersom #metoo-kampanjen, i Giskes tilfelle, gis tilbakevirkende kraft. Denne påstanden ble stående uimotsagt på Nytt på nytt. Det er jo tross alt et humorprogram, ikke et debattprogram og de andre deltakerne kunne ikke vite hvor seriøst Hagen mente dette.Dessverre viste det seg at han mente det seriøst nok til å gjenta det på facebook. Hagens facebookpost om dette er også blitt gjengitt av flere aviser, bland annet Dagbladet. Dermed har denne påstanden fått så mye oppmerksomhet, at den ikke lenger kan få stå uimotsagt.

Seksuell trakassering har vært forbudt i over 15 år

Tilbakevirkende kraft er et begrep som egentlig tilhører jussen. Store Norske Leksikon definerer det sånn: Tilbakevirkende kraft, det å gi en rettsregel virkning for forhold som i tid ligger før vedtakelsen av regelen. Med andre ord betyr det at noen straffes for ting de gjorde, som var lov da de gjorde det, men som er blitt forbudt siden. Det er på ingen måte det som skjer i Giskes tilfelle. Seksuell trakassering har vært forbudt lenge. I 1995 ble det i den tidligere arbeidsmiljøloven innført et selvstendig forbud mot trakassering og annen utilbørlig opptreden. Vernet mot seksuell trakassering ble som følge av endringsdirektivet 2002/73/EF lovfestet i likestillingsloven § 8a i juni 2002 (Kilde: ldo.no).Likestillingsloven § 8 lyder slik: «Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering er forbudt. […]Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammes». Seksuell trakassering har altså vært ulovlig i over 15 år. Vi vet at flere av Giskes handlinger har funnet sted etter det. Line Oma forteller om en episode i 2010, og en av de første varslerne fortalte om to historier som begge skal ha funnet sted midt på 2000-tallet (Kilde: vg.no).

Det eneste som er nytt, er at nå får det konsekvenser

Så nei, Hagen, her er det ikke snakk om tilbakevirkende kraft. #metoo har ikke endret loven. Den har endret holdningene i samfunnet. Det Hagen mener er sannsynligvis ikke at dette har vært lov tidligere. Det han mener er at dette har vært greit. Ikke slått ned på. Man har vennet seg til at man kan komme unna med slik oppførsel. Vi vil derfor bruke denne anledningen til å opplyse Hagen om at det aldri er greit å bedrive krenkende, usosial oppførsel. Selv om det kan finnes tilfeller som ikke er lovregulert, er det aldri greit å ta seg til rette på andres kropper. Det er aldri greit å bruke sin maktposisjon til å påtvinge andre sin seksualitet. Selv om offeret ikke sier nei, er det aldri greit. #metoo har ført til at mange kvinner har våget å komme frem med sine historier, at vi nå kollektivt sier nei og at slik oppførsel nå begynner å få konsekvenser. Men det har aldri, aldri vært greit. Og det vet både du, Hagen, og Giske.

Likestilling i forskningsinstitusjonene

March for Science 22. april er en verdensomspennende marsj for å feire og forsvare vitenskapen på alle nivåer. Vi marsjerer for likestilling i forskningsinstitusjonene!

Feministisk initiativ mener at likestilte forskningsinstitusjoner er en forutsetning for god, vitenskapelig og kritisk forskning.Vi ønsker forskningsinstitusjoner der alle har like muligheter til å delta og bidra til kunnskapssamfunnet.Forskningsinstitusjonene må arbeide for bedre balanse og inkludering, når det gjelder kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, alder, sosioøkonomisk bakgrunn, funksjonsvariasjoner, livssyn, hudfarge, etnisitet og statsborgerskap.Kvinnelige forskere og studenter skal anerkjennes intellektuelt, på lik linje med mannlige forskere og studenter.Vi ser i dag at norske forskningsinstitusjoner bekrefter patriarkalske strukturer.I dag har flere kvinner enn menn høyere utdanning. Likevel er kun en av fire norske professorer er kvinner. Hvis den prosentvise økningen skal fortsette i samme tempo, vil vi først i 2040 se at halvparten av landets professorer er kvinner. Andelen seniorforskere og på toppnivå er urovekkende lav.Kvinnelige studenter vegrer seg i større grad for å ta ordet på forelesning. Dette er et strukturelt problem og noe institusjonene må jobbe mot og være bevisste på.Kjønnsfordelingen mellom norske studenter bør bli mer balansert. En bør ta sikte på å redusere kjønnstypiske valg, blant annet gjennom bevisst rådgivning i videregående skole og kjønnsrettferdig rekruttering.Institusjonene bør jobbe for bedre tilgjengelighet og tilrettelegging for mennesker med funksjonsvariasjoner.Likestillingsarbeidet må være strategisk forankret i toppledelsen og gjennomsyre hele institusjonen. Likestilling kommer ikke av seg selv – heller ikke i akademia.Samlet kan jevnere fordeling av kvinner og menn og inkludering av mennesker med minoritetsbakgrunn kan gi større bredde i forskningsperspektivene. Dette vil styrke forskningen i sin helhet.Selve forskningen bør også ha rosa briller på. Det betyr å være bevisst på sexisme, rasisme og på diskriminering av marginaliserte grupper, uavhengig av forskningsfelt. Slik kan forskningen gi oss ny kunnskap om kjønn og identitet, åpne opp kategorier, kaste kritiske blikk på strukturer og normer som begrenser oss, og bidra til frigjøring.Kilder: forskning.no, ssb.no

Uverdig behandling av enslige mindreårige asylsøkere

Feministisk initiativ mener vi må avskaffe ordningen med å gi midlertidige oppholdstillatelser til enslige mindreårige asylsøkere. Vi har ikke råd til å se flere miste viktige år av barndommen sin på norske mottak – situasjonen er uholdbar! Fra oktober 2016 har rekordmange enslige mindreårige asylsøkere fått midlertidige oppholdstillatelser i Norge. De fleste av disse kommer fra Afghanistan.Situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere på mottak i Norge i dag er ikke verdig. Mottak, interesseorganisasjoner og verger forteller om uro, depresjon, konflikter, ungdom som går med selvmordstanker og forsvinninger fra mottak.Da stortinget vedtok innstramningstiltakene i forhold til utlendingsloven ble forslaget om å øke bruken av midlertidig opphold stemt ned. Den utviklingen vi ser er derfor en uintendert, dog forutsett, konsekvens av fjerningen av rimelighetsvilkåret i vurderingen av henvisning av flyktninger til internflukt i opprinnelseslandet.Norge er det landet i Europa som henviser flest flyktninger til internflukt i land som Afghanistan og Somalia. Anvisningene til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er på dette punktet klare: Landet flyktningene henvises til må være stabile og trygge, og utsiktene for stabilitet over tid må være stor. Det er ikke i flyktningkonvensjonens intensjon at man skal bidra til å øke ustabiliteten i landet.I Afghanistan ser vi at den totale sikkerhetssituasjonen forverrer seg. Flere hundretusener av flyktninger har i løpet av det siste året blitt returnert med tvang fra Pakistan til Afghanistan. Samfunnsstrukturene er på ingen måte rustet til å sikre at disse flyktningene blir reintegrert i samfunnet på en god måte, eller at sårbare flyktninger mottar den beskyttelsen de trenger.Norge er det landet i Europa som har returnert flest flyktninger til Afghanistan. Det er også det eneste landet som returnerer kvinner, barn og enslige menn til landet – noe som helt klart strider mot UNHCR sine råd.Situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere i Norge er uholdbar. Den kan ikke motvirkes på noen annen måte enn å avskaffe ordningen med å gi midlertidige oppholdstillatelser til enslige mindreårige asylsøkere. Da vil de aller fleste få opphold på humanitært grunnlag.Man burde også, i tråd med UNHCRs intensjoner, jobbe for å redusere antall internflyktninger – Norge kan ikke bidra til å forverre situasjonen i allerede sårbare stater.Vi har ikke tid til å vente til etter valget for å få igjennom disse tiltakene. Norge har et ansvar for å sikre at alle barn som oppholder seg i Norge får rettighetene sine oppfylt - uavhengig av oppholdsstatus eller opprinnelsesland. Vi har ikke råd til å se flere miste viktige år av barndommen sin på norske mottak!

Seks tips for en bedre seksualitetsundervisning

Feministisk initiativ mener en satsing på en mer inkluderende og normkritisk seksualitetsundervisning kan være med å forebygge voldtekt og overgrep. La oss snakke om sex!1. Seksualitetsundervisningen må være omfattende og obligatorisk. Elevene bør få årlig, alderstilpasset og tilrettelagt seksualitetsundervisning fra barnehagen til de går ut av videregående.2. Hovedfokuset må ligge på grensekunnskap, respekt for kroppslig integritet, og behovet for et entusiastisk samtykke. Elevene skal også kjenne til gjeldende lovverk omkring voldtekt, overgrep og hevnporno.3. Seksualitetsundervisningen må ha en normkritisk tilnærming og fremme aksept for ulike identiteter, seksuelle orienteringer og variasjoner i kjønnsuttrykk samt funksjonsvariasjoner. Den må ta et oppgjør med trange kjønnsrolleforventninger og sosial skam knyttet til sex.4. Den teknisk-reproduktive siden av dagens seksualitetsundervisning kan dempes noe og fokuset må i større grad skifte til å handle om sex for nytelsens skyld, for alle kjønn, og om følelser og kommunikasjon knyttet til sex.5. Seksualitetsundervisningen behøver en større digital bevissthet. Det må informeres om pornoens manglende sannhetsgehalt og de problematiske sidene ved masseproduksjonen av pornografi.6. Seksualitetsundervisningen må inn i lærerutdanningen. Sju av ti lærere på grunnskolen mener selv at kvaliteten på seksualitetsundervisningen er for dårlig. Organisasjoner som Sex og samfunn, Sex og politikk og Skeiv Ungdoms Restart-program må sikres støtte til å bidra til å heve kompetansen i skolene.

Ja til økt bruk av omvendt voldsalarm!

Feministisk initiativ ønsker at bruken av omvendt voldsalarm skal prioriteres. Tallet er altfor lavt. Hvorfor nøler politiet? Per april 2017 er det kun fem (!) gjerningsmenn som bærer omvendt voldsalarm (OVA).Det viser seg at disse voldutøverne, som gjentatte ganger har brutt besøksforbud og kontaktforbud, og blir dømt til å bære omvendt voldsalarm, skjerper seg kraftig. Ingen registrerte voldsepisoder, trusler eller forsøk på å oppsøke offeret.Både Riksadvokaten og Stortinget mener at OVA skal tas i bruk i større grad. Hvorfor nøler politiet, når dette virkemiddelet finnes og fungerer?

Omvendt voldsalarm gir økt trygghet for offeret. Vi vil at menn som er dømt for vold mot og forfølgelse av kvinner skal bære ansvaret for ugjerningen. Kvinnene skal få sitt liv og sin frihet tilbake. Offeret skal ikke bære byrden!Les mer om omvendt voldalarm på nettsidene til Taushet tar liv.

Vi markerer transsynlighetsdagen!

Feministisk initiativ kjemper for at alle fritt skal kunne definere og uttrykke sitt kjønn, og at alle skal ha rett til å bestemme over sin egen kropp. Vi vil se forbi og utover cis-normen, og har plass til de av oss som er transpersoner og ikke-binære i feminismen vår. De av oss som er transpersoner vil synes, vi vil være representerte og vi vil anerkjennes. Transpersoner er aktivister, jurister, mødre, brødre, innvandrere, skoleelever, helsepleiere – og feminister.Synlighet er viktig. Om vi ikke er synlige kan vi heller ikke få gjennomslag for kampen for rettighetene våre.De av oss som er transpersoner har nå rett til å identifisere oss som det kjønnet vi vil, uten å måtte endre på kroppen vår.Mange transpersoner og ikke-binære ønsker å ha et alternativ å krysse av for i passet vårt, og vi vil derfor innføre et tredje juridisk kjønn.Mange transpersoner og ikke-binære ønsker også et alternativt pronomen, og vi ønsker begrepet hen velkommen i det norske språket, for å gjøre det mer inkluderende.Transkompetansen bør heves, både hos folk flest men særlig i det offentlige. Vi vil føle oss trygge og velkomne, på jobb, i møte med helsevesenet, i det offentlige rom og i debatter.Transpersoner er her og vi har alltid vært der. Nå markerer vi en fortsatt kamp for å synes og for å inkluderes!

Ønskeliste på kvinnedagen

Her er våre ønsker i anledning den internasjonale kvinnedagen, for et likestilt samfunn:Vi ønsker at menn slutter å slå, voldta, kontrollere og drepe kvinner

Vi ønsker at sex skal skje med et entusiastisk samtykke, der kun ja betyr jaVi ønsker at menn slutter å kjøpe sexVi ønsker at hevnporno straffes og at ansvaret legges hos den som utøver digital voldVi ønsker at kvinnekropper frigjøres fra all skam og gjøres uavhengig av menns «ære»Vi ønsker at rasister slutter å forkle rasismen sin som «omsorg» for minoritetskvinnerVi ønsker at kvinner får et arbeidsliv å leve med, med en seks timer lang arbeidsdag, hele stillinger og lik lønn som mennVi ønsker at menn tar større ansvar for ulønnet omsorgsarbeid og husarbeidVi ønsker at kvinner skal slippe å måtte møte en abortnemd, og få lov å ta abort til uke 16Vi ønsker at vold mot kvinner skal ses på i et folkehelseperspektivVi ønsker at kvinner med funksjonsvariasjoner i større grad inkluderes både i samfunnet og i kvinnekampenVi ønsker at transkvinner anerkjennes som kvinnerVi ønsker at kvinner selv skal få bestemme hvordan de kler seg, framfor å utsettes for tvang, forbud eller fordømmelseVi ønsker at barn og unge får en utvidet, positiv og normkritisk seksualitetsundervisning i skolenVi ønsker at jenters og kvinners helse skal tas på alvor, og at kunnskapen om kvinnehelse styrkesVi ønsker at pengene Høyre vil bruke til å bygge ut et militært forsvar brukes på kvinners sikkerhetVi ønsker at kvinner i rus får den beskyttelsen de har krav på, gjennom egne krisesentertilbudVi ønsker at kvinner skal være likt representerte med menn i alle folkevalgte organer og styreromVi ønsker at kvinner skal lede vei i klimakampen, og utfordre «menneskeretten» til å forbruke og utnytte naturressurseneVi ønsker at kvinner skal sitte ved bordet i alle fredsforhandlinger

Vi marsjerer - igjen

Å være feminist er å marsjere, med stødige skritt framover, side om side med dine søstre – og ofte i oppoverbakke.Vi marsjerer med våre søstre i Venezuela, Kurdistan og Polen. Vi marsjerer mot drap på og vold mot kvinner, og for trygg tilgang til abort. Vi marsjerer på 8. mars, 1. mai, med regnbueflagg og med neven i været.Lørdag 21. januar marsjerer vi igjen, sammen med feminister i 30 land i over 300 byer. Initiativet til Women´s March on Washington kom fra amerikanske kvinner, i etterkant av presidentvalget i 2016. Valgkampen og resultatet har skapt frykt hos mange, men særlig blant minoriteter og marginaliserte grupper. Nå velger de å samles i en håpefull marsj mot hovedstaden.Å marsjere mot Washington D.C har vist seg å føre til forandring tidligere.I 1963 samlet The March on Washington 200.000 amerikanere som kjempet for sine borgerrettigheter, og det kuliminerte i Martin Luther Kings berømte tale "I have a dream". I årene som kom fikk en samlet borgerrettighetsbevegelse gjennom viktige lovendringer som sikret dem retten til å ikke bli diskriminert på bakgrunn av kjønn, hudfarge, etnisitet eller religion, samt stemmerett for svarte amerikanere.Nå marsjerer amerikanerne igjen. "The Women’s March on Washington will send a bold message to our new government on their first day in office, and to the world that women's rights are human rights", skriver bevegelsen.Feministisk initiativ slutter seg til markeringene i Oslo og Bergen. Vi jubler for og støtter opp om den interseksjonelle plattformen som Women´s March hviler på. Grunnlaget vårt er felles: "Women’s rights are human rights, regardless of a woman’s race, ethnicity, religion, immigration status, sexual identity, gender expression, economic status, age or disability."Hva marsjerer så verden for på lørdag? For frihet fra vold.For reproduktive rettigheter.For rettigheter for LHBTQIA-folk og mot homofobi.For arbeidernes rettigheter.For borgerrettigheter og mot rasisme.For rettigheter for folk med funksjonsvariasjoner.For rettigheter for flyktninger og asylsøkere.For et bærekraftig klima.I denne marsjen stiller vi oss side om side. Skeive kvinner, transkvinner, fattige kvinner, kvinner med urfolktilhørighet, døve kvinner, kvinner som har blitt utsatt for vold og overgrep, muslimske kvinner, tenåringsjenter, miljøaktivister, familiefedre – som de norske arrangørene skriver er dette en inkluderende marsj hvor alle er velkomne til å delta.Det er en fredfull marsj, basert på forståelse og håp framfor frykt og hat. Det er en marsj som viser at interseksjonell feminisme er et felles grunnlag vi kan dele og jobbe sammen ut i ifra. Det er en påminnelse om at vi må stå samlet når vi møter motstand. Det er et bevis på at feminismen er grenseløs og en kraft å regne med.Se den norske siden for Women´s March på Facebook for mer informasjon om aktiviteter her til lands kommende lørdag. Bilde: Louisa Cannell via Women's March on Washington

Rydd opp i grumset

Lørdag er FNs internasjonale dag for personer med nedsatt funksjonsevne. En ny studie viser at trakassering, ubehagelige og nedverdigende opplevelser er en del av dagliglivet for mange. 

Kampen for likestilling inkluderer også de av oss med funksjonsvariasjoner. Vi skal ha like mye makt til å påvirke våre egne liv som alle andre.En ny studie viser at trakassering, ubehagelige og nedverdigende opplevelser er en del av dagliglivet for mange. En tredjedel av mennesker med funksjonsvariasjoner har opplevd ubehagelige ytringer. Mer enn halvparten av disse sier at ytringen kommer fra noen de kjenner.

Konsekvensen er en følelse av å være mindreverdig. Av å føle seg som en annenrangs samfunnsborger. Flere trekker seg tilbake og blir mindre sosiale. Livsutfoldelsen begrenses. Dette kan ikke vi som et likestilt samfunn være bekjent med.Feministisk initiativ ønsker mer kunnskap om holdninger til mennesker med funksjonsvariasjoner. Disse spørsmålene nedprioriteres ofte i en større debatt om diskriminering og likestilling.Vi må ha et bevisst forhold til diskriminerende ordbruk, både i det offentlige og privat. Vi trenger et begrep for dette, tilsvarende det engelske «ableism» eller det svenske «funkofobi». Slik kan vi identifisere hatefulle, nedlatende eller paternalistiske ytringer om og mot mennesker med funksjonsvariasjoner.Feministisk initiativ vil jobbe for et trygt og tilgjengelig samfunn for alle, med frihet fra vold, diskriminering og hatprat. Vi må rydde opp i grumset.Her finner du studien «Hatytringer. Resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer.»

Stopp vold mot kvinner!

I dag er den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. Nærmere 70 prosent av verdens kvinner vil i løpet av livet oppleve fysisk eller seksualisert vold. Kampen mot vold mot kvinner er global. Menns vold mot kvinner er ikke en privatsak, men et felles samfunnsproblem.Vold mot kvinner er fysisk, i form av partnervold, æresrelatert vold, voldtekt, kjønnslemlestelse og angrep med syre. Dette er reelle fenomener som inngår i, eller som ender et kvinneliv. I Norge er hvert fjerde drap et partnerdrap.Vold mot kvinner er psykisk, i form av trakassering, trusler, kontroll og isolasjon. I dag ser vi også en økning i digital vold, som hevnporno.Vold mot kvinner hindrer oss fra å være fulle samfunnsdeltakere. Dermed bremser vold både demokrati og likestilling. I krig og i kriser øker den allerede omfattende volden mot kvinner.Vold mot kvinner er «big business». Kvinner utnyttes i prostitusjon og omfanget av menneskehandel øker.Vold mot kvinner fører til store kostnader for samfunnet. Tap av arbeidskraft og utgifter til politi, rettsvesen, helsevesen, krisesenter og sosiale tjenester beregnes til mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig i Norge alene.Vold mot kvinner utøves i overveldende stor grad av menn. Menn som utøver vold må få egnet hjelp og behandling. Men også vold som utøves av kvinner, vold i likekjønnede relasjoner og vold mot barn må synliggjøres og tas på alvor.Vold mot kvinner er et felles samfunnsproblem, men kan ramme ulikt. For å finne gode løsninger må vi ha et interseksjonelt blikk: Hvilke kvinner er særlig utsatte på grunn av sin hudfarge, sin etniske bakgrunn, sin religion, sin alder, sin sosioøkonomiske bakgrunn, sin seksualitet, sitt kjønnsuttrykk eller sine funksjonsvariasjoner? Hva med kvinner i rus?Vold mot kvinner må forebygges, oppdages og forfølges. Hjelpeapparatet må bygges ut og kunnskapsnivået heves i alle ledd i alle offentlige organer. Organisasjonene må få ressurser nok til å kunne bistå kvinner og barn som er utsatte for vold. I tillegg må vi få på plass en egen havarikommisjon for partnerdrap i Norge.Å bekjempe vold mot kvinner har aldri vært en vinnersak i noen valgkamp. For oss er det ufravikelig en hovedsak. Vold mot kvinner er ikke noe naturlig, og det er heller ikke et uløselig problem. Vi krever frihet fra vold for alle kvinner, verden over, nå!Vil du lære mer? Oppsøk nasjonal veiviser mot vold og overgrep dinutvei.no. Se også Krisesentersekretariatets nettsider. Er du selv utsatt for vold? Oppsøk nasjonal veiviser mot vold og overgrep dinutvei.no. Se også politiets nettressurs hvorlite.no, for info om nødnumre og råd. Utøver du vold og vil ha hjelp? Oppsøk nasjonal veiviser mot vold og overgrep dinutvei.no. Se også Alternativ til vold sine nettsider. 

Tøm burene!

I dag samles mange av oss i fakkeltog mot pels. La oss ta parti med dyrene – og tømme burene! Feminisme handler om frigjøring, likeverd og kamp mot undertrykkelse, en kamp med ikke-voldelige metoder.Vår feminisme er både grønn og dyrevennlig. Vi vil jobbe for en helhetlig politikk som ser nye sammenhenger mellom samfunn, mennesker, miljø og dyr. Vi mener at alle individer har uinnskrenket egenverdi – også dyrene. Vi vil kjempe mot undertrykkelse av dyr og sikre velferden deres.Les mer om vårt syn på sammenhengen mellom feminisme, miljø og dyrevelferd her. 

Flere land i verden har allerede avviklet pelsdyroppdrett. Feministisk initiativ mener i likhet med flertallet i befolkningen at det er den eneste riktige veien å gå, også i Norge. Det er en skam at Regjeringen ikke gikk inn for å gjøre dette nå i høst, som de hadde mulighet til.Som feminister kan vi ta aktive valg i hverdagen for å være på parti med dyrene, enten det er å redusere eller kutte kjøttkonsumet, velge produkter som ikke er testet på dyr eller bidra til dyrevernsorganisasjonenes viktige (og underfinansierte) arbeid.Like viktig er det at vi velger partier som er på parti med dyrene. Feministisk initiativ ønsker å ta plass i norsk politikk og representere dyrevenner i maktens rom. Vi ønsker at Stortinget representerer alle oss som samles i fakkeltog mot pels i dag.La oss ta parti med dyrene – og tømme burene!

Trumps triumf er et tilbakesteg

I dag er en trist dag, for svært mange amerikanere. Trumps valgseier som republikanernes kandidat er en triumf for fremmedfrykt og konservative verdier – og et tilbakesteg for likestillingen.

Alt tyder på at det blir vanskeligere å være kvinne, å tilhøre en etnisk minoritet, å være muslim eller LHBT-person i USA framover.Det er trist at folk synes å mangle tiltro til det representative demokratiet. Det er trist at de har blitt utsatt for en valgkamp som har handlet lite om positive politiske visjoner.Det er trist at store deler av USA´s underpriviligerte befolkning i protest og av ren håpløshet la det de har igjen av håp i hendene på denne mannen.En som sprer sexisme, rasisme, fremmedfrykt og nasjonalisme.En som mener kvinner bør straffes for abort, som skryter av å ha seksuelt trakassert kvinner, som gjør narr av mennesker med funksjonsvariasjoner og som har oppfordret til voldsbruk.En som gir signaler om at offentlig finansiert helsehjelp og sosialhjelp kan bli kraftig redusert eller nedlagt. En som kan påvirke sammensetningen av Høyesterett og som har sagt at han vil utnevne dommere som ønsker å oppheve kvinners rett til abort.En klimafornekter, en som vil ruste opp USAs væpnede styrker – en uberegnelig og underkvalifisert mann som nå får overdrevent mye makt, godt hjulpet av at republikanerne nå har flertall i begge kamre i Kongressen.Feministisk initiativ tror ikke på gamle ideer om én nasjon, ett folk, to kjønn og en kjernefamilie, som Trump og hans parti står for.Vi tør å ha kjærligheten som drivkraft og håper på at nye generasjoner verden over tør å ha det samme. Ut med rasistene, inn med feministene!Vi gjør det sammen – vil du bli med? 

Fi står med Standing Rock

– Du kan ikke drikke deg utørst på olje og du kan ikke spise deg mett på penger, sa Sunniva Schultze-Florey i sin appell i Bergen.I dag har vi vist vår støtte til demonstrantene ved Standing Rock og vår motstand mot utbyggingen av Dakota Access Pipelines.

Oljerørledningen er planlagt å gå igjennom reservatet til Standing Rock Sioux, en urfolkstamme i USA. Oljerørledningen vil gå igjennom hellige gravsteder og krysse Missourielven, som er den eneste drikkevannskilden til Standing Rock Sioux og en viktig drikkevannskilde til flere mennesker i området.

En potensiell oljelekkasje vil forurense både elven og drikkevannet.

Kampen mot Dakota Access Pipeline er en kamp med urfolk mot storkapitalen. Både norske DnB og Oljefondet har investert i selskapene som står bak utbyggingen. Våre skattepenger brukes til å finansiere utbytting av landområder og undertrykking av urfolk.

Vi trenger ikke mer fossilt brennstoff. Vi er nødt til å stoppe forurensingen og ødeleggelsen av kloden. Vi trenger ikke flere oljerørledninger, men mer vindkraft, vannkraft og annen fornybar energi. Vi må redusere forbruket og sette folk foran profitt.

Vann er en grunnleggende menneskerettighet. Uten vann vil ingen av oss overleve. Du kan ikke drikke deg utørst på olje og du kan ikke spise deg mett på penger. Stopp Dakota Access Pipeline!

Les mer om demonstrasjonene i Oslo og Bergen på nrk.no, og følg Norge mot DAPL på Facebook. 

Derfor trenger vi lov om samtykke

En voldtektslov basert på samtykke til sex, vil legge ansvaret der det hører hjemme, skriver Sunniva Schultze-Florey.I torsdagens BT kan vi lese om en dom som nylig er avsagt i Bergen tingrett, der en nå 17 år gammel gutt er frikjent for voldtekt – selv om han hørte den nå 18 år gamle kvinnen si nei, og at hun gjorde motstand. Det er visst ikke nok for å bli dømt for voldtekt i Norge i 2016. Når skal en da kunne dømmes for voldtekt?Dommen i Hemsedalsaken og en rekke andre saker viser at rettssikkerheten til voldtektsofre ikke er god nok i Norge i dag. Hvordan kan en så løse dette problemet? Ikke ved å stille meddommerne personlig til ansvar for sakens utfall, slik BT legger opp til ved å kontakte dem.At så få voldtekter blir anmeldt i Norge, og av dem igjen at så få blir domfelt, er ikke de enkelte meddommernes personlige ansvar. Vi har et systematisk og strukturelt problem som krever større løsninger.Se også våre åtte krav i kampen mot voldtekt. En mulig løsning kan være å endre voldtektslovgivningen, fra å være basert på vold og makt, til å være basert på samtykke. I dag er det slik at for at noe skal være en voldtekt i straffelovens forstand, må gjerningspersonen ha brukt «vold eller truende atferd» for å skaffe seg sex, eller at personen har hatt sex med en som «er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen».Med en slik lovgivning er spørsmålet: Brukte overgriper tilstrekkelig med vold? Var det tilstrekkelig truende til å være «truende» i lovens forstand? Var offeret virkelig bevisstløs? Var offeret så ute av stand til å motsette seg handlingen at det regnes som «ute av stand» i lovens forstand?De fleste voldtekter skjer ikke ved at en ukjent mann hopper ut av buskene og truer deg til sex. Voldtekt skjer for det meste i relasjoner der offer og overgriper kjenner hverandre. Oft blir offeret så lammet av skrekk og kjemper ikke aktivt mot. Dette er like fullt en voldtekt.Dersom vi derimot innfører en voldtektslovgivning som er basert på samtykke, vil definisjonen av voldtekt være sex uten samtykke. Da blir spørsmålet: På hvilken måte sikret gjerningspersonen at det forelå samtykke? Og var det et samtykke i lovens forstand?En slik lov vil legge ansvaret der det hører hjemme, hos overgriper, ikke hos offer. Med dagens voldtektslovgivning er kroppene våre seksuelt tilgjengelige til vi har motsatt oss handlingen. Dette er jo egentlig helt bakvendt når vi begynner å tenke på det. Vi bør heller ha det sånn at ethvert menneske har rett til å bestemme over sin egen kropp og seksualitet, at vi må ha et ja på plass først.Et vanlig argument mot samtykkelovgivning er at det blir rart å skulle spørre hverandre direkte om vi vil ha sex. Vil det ikke ødelegge stemningen? Dersom det er kleint å spørre om den andre virkelig vil, har vi en lang vei å gå på kommunikasjon om sex.I Norge er grovt uaktsomt voldtekt kriminalisert, men det er overraskende få som blir dømt for det. Hvorfor brukes ikke denne bestemmelsen mer? Politiet sliter med etterforskningen av seksuallovbrudd. Det er lite penger til det, og de som jobber med det slutter raskere enn i andre avdelinger i politiet. Dette fører til dårligere etterforskning, som kan i sin tur gjør at feil sak blir påtalt, og at feil sak blir henlagt.Videre er ikke bevisbedømming en del av dommerne sin utdanning. Det er en svakhet ved rettssystemet vårt, særlig fordi det er en utbredt forventning til at voldtektsofre skal kjempe imot og skrike, mens det ofte ikke skjer fordi de fryser av skrekk. Dette er en del av bevisbedømmelsen i voldtektssaker.Det aller viktigste er likevel forebygging. Det kan nok gjøre situasjonen en del bedre om rettssystemet fungerer og reagerer på en voldtekt med en fellende dom. Men du er like fullt utsatt for en voldtekt. Vi tror at en samtykkelov vil forebygge voldtekt, da tror vi at vi vil få en holdningsendring i samfunnet.Motivasjonen vår for en samtykkelov er ikke nødvendigvis å få flere dømt for voldtekt, men å forebygge voldtekt. Vi vil både ha færre ofre for voldtekt og færre som må leve med at de har utsatt noen andre for en voldtekt.Innlegget ble publisert i Bergens Tidende 02.11.16.