KrF(U) jobber for sorteringssamfunnet!

Det er ikke abortloven som åpner for sorteringssamfunnet – det er politiske partier som KrF som står for sorteringssamfunnet. Som fratar kvinner makt til å bestemme over egne kropper, eller som etterlater de skeive uten rettigheter alle andre har.  KrFU krever av moderpartiet at de skal stille krav om endringer i abortloven i eventuelle kommende regjeringsforhandlinger. Med begrunnelse om å bekjempe sorteringssamfunnet så vil de fjerne dagens mulighet for tvillingabort, og ha bort muligheten til eller klargjøre kriteriene for senabort basert på sykdom og mer.Det er ikke disse få tilfellene hvert år som skaper mulighet for et sorteringssamfunn. Sorteringssamfunnet kommer når vi vil sortere befolkningen i de som kan bestemme over egne kropper og liv, etter hvilket kjønn de har.Nettopp det å innføre selvbestemt abort var en måte å hindre og dempe denne sorteringen. Dette gav mer rom til likeverd, likebehandling, og likestilling, og ikke minst, kvinnefrigjøring!Begrensninger på dette, enten det er fastleger som skal slippe å henvise til abort, ventedager mellom konsultasjon og gjennomføring, eller muligheten til å gjennomføre en fosterreduksjon om man ser det er nødvendig, er alle måter å på nytt innføre sorteringssamfunnet.Da sorterer vi mellom menn og kvinner – i gruppen som kan bestemme over egen kropp og eget liv, og de som ikke kan det. Av og til hører vi historier eller leser tekster der man har snudd på dette. Knyttet det stigmaet og de begrensningene som i dag eksisterer rundt abort eller som blir foreslått for å utsette abortprosessen, til noe som er viktig for menn istedenfor. For eksempel gjennom forslag om ventetid og nemdbehandling for å få utskrevet viagra, bøter for forspillelse av sperm, eller ektefellesignatur knyttet til kjøp av kondomer.Dette fremstår som latterlig, og det er nok også intensjonen, men poenget er likevel klart:De begrensningene som enkelte ønsker å legge på kvinners liv, helse, og seksualitet ville aldri blitt akseptert som begrensninger på menns liv, seksualitet, og helse.  Kanskje vi heller skal gå andre veien og se på mulighetene for å utvide kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Dette kan gjøres ved å utvide grensen for selvbestemt abort til 18 uker. Vi må også se kritisk på om abortnemden er den riktige måten å avgjøre senabortene: det kan være at dette best avgjøres i dialog mellom legen og kvinnen alene.Sorteringssamfunnet lever også i beste velgående fra før, for andre grupper. For eksempel for homofile, lesbiske, transpersoner eller andre seksuelle og kjønnsidentitets- minoriteter. Religiøse trossamfunn har full mulighet til å diskriminere LHBTQIA+-personer etter eget ønske.Hvis vi skal se til nettopp KrF, så er det deres kamp nasjonalt og lokalt mot likekjønnede ekteskap som skaper sorteringssamfunnet. For ikke å snakke om protestene til Bergen KrF mot regnbueparaden eller kravene om at det i mangfoldsplanen må stå et punkt om å anerkjenne de som ikke tolererer andres kjønnsidentitet, seksuelle legning, eller samlivsformer.  Det er dette som er sorteringssamfunnet!Nei, Ida Lindtveit, det er ikke ved de få aborttilfellene som du sikter til at sorteringssamfunnet skapes. Sorteringssamfunnet skapes ved at Knut Arild Hareide og du krever endringer i abortloven, eller når Trygve Birkeland i Bergen KrF krever toleranse for sin og andres intoleranse.Vi vil kjempe mot sortering, gjennom å jobbe for inkludering, likeverd og likestilling. Og vi vil fortsatt kjempe for retten til å råde over vår egen kvinnekropp. Skrevet av:Sunniva Schultze-FloreyStyremedlem og Stortingskandidat Feministisk Initiativ HordalandChristian LomsdalenStyremedlem og Stortingskandidat Feministisk Initiativ Hordaland

Vi markerer transsynlighetsdagen!

Feministisk initiativ kjemper for at alle fritt skal kunne definere og uttrykke sitt kjønn, og at alle skal ha rett til å bestemme over sin egen kropp. Vi vil se forbi og utover cis-normen, og har plass til de av oss som er transpersoner og ikke-binære i feminismen vår. De av oss som er transpersoner vil synes, vi vil være representerte og vi vil anerkjennes. Transpersoner er aktivister, jurister, mødre, brødre, innvandrere, skoleelever, helsepleiere – og feminister.Synlighet er viktig. Om vi ikke er synlige kan vi heller ikke få gjennomslag for kampen for rettighetene våre.De av oss som er transpersoner har nå rett til å identifisere oss som det kjønnet vi vil, uten å måtte endre på kroppen vår.Mange transpersoner og ikke-binære ønsker å ha et alternativ å krysse av for i passet vårt, og vi vil derfor innføre et tredje juridisk kjønn.Mange transpersoner og ikke-binære ønsker også et alternativt pronomen, og vi ønsker begrepet hen velkommen i det norske språket, for å gjøre det mer inkluderende.Transkompetansen bør heves, både hos folk flest men særlig i det offentlige. Vi vil føle oss trygge og velkomne, på jobb, i møte med helsevesenet, i det offentlige rom og i debatter.Transpersoner er her og vi har alltid vært der. Nå markerer vi en fortsatt kamp for å synes og for å inkluderes!

Feministisk Initiativ stiller til stortingsvalg!

[vc_row][vc_column][vc_column_text]Vi har skrevet feministhistorie! Feministisk initiativ Oslo og Feministisk initiativ Bergen-Hordaland har nominert sine flotte feministkandidater til listene til stortingsvalget!Feministisk initiativ stiller til Stortingsvalget 2017. I både Bergen og Oslo stilles det lister og partiet har brukt de siste ukene på å samle de 500 underskriftene fra hvert fylke som kreves for å stille. – Responsen blant folk har vært overveldende positiv. Det er klart at det er et stort behov for et feministisk parti, som konsekvent prioriterer kvinnesak, antirasisme og antidiskriminering, sier Cathrine Linn Kristiansen, partiets stortingskandidat i Oslo.– Feministisk initiativ trengs på Stortinget for å ikke bare snakke om kvinners rettssikkerhet, men for å gjøre noe med det. Vi vil for eksempel sette ned en havarikommisjon for partnerdrap, innføre en samtykkebasert voldtektslovgivning, en egen hevnpornolov, og bygge ut krisesentertilbudet for kvinner i aktiv rus.– Feministisk initiativ trengs også på Stortinget fordi vi er konsekvent mot krig. Norge har kanskje Nobels fredspris, men vi har ikke et eneste fredsparti på Stortinget. Vi vil prioritere ressurser på menneskelig sikkerhet framfor militær utbygging, sier Sunniva Schultze-Florey, stortingskandidat fra Hordaland.Feministisk initiativ ble stiftet våren 2015, og stilte til kommune- og fylkestingsvalget samme høst. Begge stortingskandidatene var også da toppkandidater og havnet begge på listene over mest populære politikere, den såkalte slengertoppen.– Vi fikk god respons på vår politikk for to år siden, og feminismen er bare blitt mer aktuell og nødvendig etter dette, sier Cathrine Linn og viser til de store demonstrasjonene for rettsikkerhet for kvinner det siste året.– Feminismen er grenseløs og solidarisk. Siden sist har vi sett flere store internasjonale demonstrasjoner for kvinners rettigheter som Women's March i januar og 8. mars som i flere land ble markert med kvinnestreik, sier Sunniva.[/vc_column_text][vc_empty_space][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width="1/3"][edgtf_button type="" size="" text="Se valglisten for Oslo" target="_blank" icon_pack="" font_weight="" link="https://gallery.mailchimp.com/5e864cdae15b4e2acf6265228/files/62484168-0961-4871-b0f5-10e36a0621b0/liste_stortingsvalg_Fi.05.pdf" color="#ffffff" hover_color="#ffffff" hover_background_color="#cc0066" border_color="#cc0066" hover_border_color="#cc0066"][vc_empty_space height="10"][/vc_column][vc_column width="1/3"][edgtf_button type="" size="" text="Se valglisten for Bergen-Hordaland" target="_blank" icon_pack="" font_weight="" link="https://gallery.mailchimp.com/5e864cdae15b4e2acf6265228/files/4c1c5128-31c9-46b8-bb8d-47c3f76b8df0/Underskriftsliste_til_Stortingsvalg_Bergen.pdf"][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Pssst! Vi samler fremdeles underskrifter slik at Feministisk initiativ kan bli registrert i Partiregisteret. Dette vil gi oss enerett til å bruke navnet Feministisk initiativ, i tillegg til at vi vil kunne få utbetalt økonomisk støtte fra det offentlige.Vi trenger 5000 underskrifter fra personer med stemmerett til stortingsvalg før 1.august. Ta en runde på arbeidsplassen din, studiegruppen din eller i venninnegjengen![/vc_column_text][edgtf_button type="" size="" text="Skriv ut partiregisterlisten" target="_blank" icon_pack="" font_weight="" link="https://gallery.mailchimp.com/5e864cdae15b4e2acf6265228/files/5d46eb66-b3ed-4038-9f34-acb12452eb7a/Underskriftsliste_Oslo.pdf" color="#ffffff" hover_color="#ffffff" hover_background_color="#cc0066" border_color="#cc0066" hover_border_color="#cc0066"][/vc_column][/vc_row]

Ønskeliste på kvinnedagen

Her er våre ønsker i anledning den internasjonale kvinnedagen, for et likestilt samfunn:Vi ønsker at menn slutter å slå, voldta, kontrollere og drepe kvinner

Vi ønsker at sex skal skje med et entusiastisk samtykke, der kun ja betyr jaVi ønsker at menn slutter å kjøpe sexVi ønsker at hevnporno straffes og at ansvaret legges hos den som utøver digital voldVi ønsker at kvinnekropper frigjøres fra all skam og gjøres uavhengig av menns «ære»Vi ønsker at rasister slutter å forkle rasismen sin som «omsorg» for minoritetskvinnerVi ønsker at kvinner får et arbeidsliv å leve med, med en seks timer lang arbeidsdag, hele stillinger og lik lønn som mennVi ønsker at menn tar større ansvar for ulønnet omsorgsarbeid og husarbeidVi ønsker at kvinner skal slippe å måtte møte en abortnemd, og få lov å ta abort til uke 16Vi ønsker at vold mot kvinner skal ses på i et folkehelseperspektivVi ønsker at kvinner med funksjonsvariasjoner i større grad inkluderes både i samfunnet og i kvinnekampenVi ønsker at transkvinner anerkjennes som kvinnerVi ønsker at kvinner selv skal få bestemme hvordan de kler seg, framfor å utsettes for tvang, forbud eller fordømmelseVi ønsker at barn og unge får en utvidet, positiv og normkritisk seksualitetsundervisning i skolenVi ønsker at jenters og kvinners helse skal tas på alvor, og at kunnskapen om kvinnehelse styrkesVi ønsker at pengene Høyre vil bruke til å bygge ut et militært forsvar brukes på kvinners sikkerhetVi ønsker at kvinner i rus får den beskyttelsen de har krav på, gjennom egne krisesentertilbudVi ønsker at kvinner skal være likt representerte med menn i alle folkevalgte organer og styreromVi ønsker at kvinner skal lede vei i klimakampen, og utfordre «menneskeretten» til å forbruke og utnytte naturressurseneVi ønsker at kvinner skal sitte ved bordet i alle fredsforhandlinger

Vi marsjerer - igjen

Å være feminist er å marsjere, med stødige skritt framover, side om side med dine søstre – og ofte i oppoverbakke.Vi marsjerer med våre søstre i Venezuela, Kurdistan og Polen. Vi marsjerer mot drap på og vold mot kvinner, og for trygg tilgang til abort. Vi marsjerer på 8. mars, 1. mai, med regnbueflagg og med neven i været.Lørdag 21. januar marsjerer vi igjen, sammen med feminister i 30 land i over 300 byer. Initiativet til Women´s March on Washington kom fra amerikanske kvinner, i etterkant av presidentvalget i 2016. Valgkampen og resultatet har skapt frykt hos mange, men særlig blant minoriteter og marginaliserte grupper. Nå velger de å samles i en håpefull marsj mot hovedstaden.Å marsjere mot Washington D.C har vist seg å føre til forandring tidligere.I 1963 samlet The March on Washington 200.000 amerikanere som kjempet for sine borgerrettigheter, og det kuliminerte i Martin Luther Kings berømte tale "I have a dream". I årene som kom fikk en samlet borgerrettighetsbevegelse gjennom viktige lovendringer som sikret dem retten til å ikke bli diskriminert på bakgrunn av kjønn, hudfarge, etnisitet eller religion, samt stemmerett for svarte amerikanere.Nå marsjerer amerikanerne igjen. "The Women’s March on Washington will send a bold message to our new government on their first day in office, and to the world that women's rights are human rights", skriver bevegelsen.Feministisk initiativ slutter seg til markeringene i Oslo og Bergen. Vi jubler for og støtter opp om den interseksjonelle plattformen som Women´s March hviler på. Grunnlaget vårt er felles: "Women’s rights are human rights, regardless of a woman’s race, ethnicity, religion, immigration status, sexual identity, gender expression, economic status, age or disability."Hva marsjerer så verden for på lørdag? For frihet fra vold.For reproduktive rettigheter.For rettigheter for LHBTQIA-folk og mot homofobi.For arbeidernes rettigheter.For borgerrettigheter og mot rasisme.For rettigheter for folk med funksjonsvariasjoner.For rettigheter for flyktninger og asylsøkere.For et bærekraftig klima.I denne marsjen stiller vi oss side om side. Skeive kvinner, transkvinner, fattige kvinner, kvinner med urfolktilhørighet, døve kvinner, kvinner som har blitt utsatt for vold og overgrep, muslimske kvinner, tenåringsjenter, miljøaktivister, familiefedre – som de norske arrangørene skriver er dette en inkluderende marsj hvor alle er velkomne til å delta.Det er en fredfull marsj, basert på forståelse og håp framfor frykt og hat. Det er en marsj som viser at interseksjonell feminisme er et felles grunnlag vi kan dele og jobbe sammen ut i ifra. Det er en påminnelse om at vi må stå samlet når vi møter motstand. Det er et bevis på at feminismen er grenseløs og en kraft å regne med.Se den norske siden for Women´s March på Facebook for mer informasjon om aktiviteter her til lands kommende lørdag. Bilde: Louisa Cannell via Women's March on Washington

Rydd opp i grumset

Lørdag er FNs internasjonale dag for personer med nedsatt funksjonsevne. En ny studie viser at trakassering, ubehagelige og nedverdigende opplevelser er en del av dagliglivet for mange. 

Kampen for likestilling inkluderer også de av oss med funksjonsvariasjoner. Vi skal ha like mye makt til å påvirke våre egne liv som alle andre.En ny studie viser at trakassering, ubehagelige og nedverdigende opplevelser er en del av dagliglivet for mange. En tredjedel av mennesker med funksjonsvariasjoner har opplevd ubehagelige ytringer. Mer enn halvparten av disse sier at ytringen kommer fra noen de kjenner.

Konsekvensen er en følelse av å være mindreverdig. Av å føle seg som en annenrangs samfunnsborger. Flere trekker seg tilbake og blir mindre sosiale. Livsutfoldelsen begrenses. Dette kan ikke vi som et likestilt samfunn være bekjent med.Feministisk initiativ ønsker mer kunnskap om holdninger til mennesker med funksjonsvariasjoner. Disse spørsmålene nedprioriteres ofte i en større debatt om diskriminering og likestilling.Vi må ha et bevisst forhold til diskriminerende ordbruk, både i det offentlige og privat. Vi trenger et begrep for dette, tilsvarende det engelske «ableism» eller det svenske «funkofobi». Slik kan vi identifisere hatefulle, nedlatende eller paternalistiske ytringer om og mot mennesker med funksjonsvariasjoner.Feministisk initiativ vil jobbe for et trygt og tilgjengelig samfunn for alle, med frihet fra vold, diskriminering og hatprat. Vi må rydde opp i grumset.Her finner du studien «Hatytringer. Resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer.»

Stopp vold mot kvinner!

I dag er den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. Nærmere 70 prosent av verdens kvinner vil i løpet av livet oppleve fysisk eller seksualisert vold. Kampen mot vold mot kvinner er global. Menns vold mot kvinner er ikke en privatsak, men et felles samfunnsproblem.Vold mot kvinner er fysisk, i form av partnervold, æresrelatert vold, voldtekt, kjønnslemlestelse og angrep med syre. Dette er reelle fenomener som inngår i, eller som ender et kvinneliv. I Norge er hvert fjerde drap et partnerdrap.Vold mot kvinner er psykisk, i form av trakassering, trusler, kontroll og isolasjon. I dag ser vi også en økning i digital vold, som hevnporno.Vold mot kvinner hindrer oss fra å være fulle samfunnsdeltakere. Dermed bremser vold både demokrati og likestilling. I krig og i kriser øker den allerede omfattende volden mot kvinner.Vold mot kvinner er «big business». Kvinner utnyttes i prostitusjon og omfanget av menneskehandel øker.Vold mot kvinner fører til store kostnader for samfunnet. Tap av arbeidskraft og utgifter til politi, rettsvesen, helsevesen, krisesenter og sosiale tjenester beregnes til mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig i Norge alene.Vold mot kvinner utøves i overveldende stor grad av menn. Menn som utøver vold må få egnet hjelp og behandling. Men også vold som utøves av kvinner, vold i likekjønnede relasjoner og vold mot barn må synliggjøres og tas på alvor.Vold mot kvinner er et felles samfunnsproblem, men kan ramme ulikt. For å finne gode løsninger må vi ha et interseksjonelt blikk: Hvilke kvinner er særlig utsatte på grunn av sin hudfarge, sin etniske bakgrunn, sin religion, sin alder, sin sosioøkonomiske bakgrunn, sin seksualitet, sitt kjønnsuttrykk eller sine funksjonsvariasjoner? Hva med kvinner i rus?Vold mot kvinner må forebygges, oppdages og forfølges. Hjelpeapparatet må bygges ut og kunnskapsnivået heves i alle ledd i alle offentlige organer. Organisasjonene må få ressurser nok til å kunne bistå kvinner og barn som er utsatte for vold. I tillegg må vi få på plass en egen havarikommisjon for partnerdrap i Norge.Å bekjempe vold mot kvinner har aldri vært en vinnersak i noen valgkamp. For oss er det ufravikelig en hovedsak. Vold mot kvinner er ikke noe naturlig, og det er heller ikke et uløselig problem. Vi krever frihet fra vold for alle kvinner, verden over, nå!Vil du lære mer? Oppsøk nasjonal veiviser mot vold og overgrep dinutvei.no. Se også Krisesentersekretariatets nettsider. Er du selv utsatt for vold? Oppsøk nasjonal veiviser mot vold og overgrep dinutvei.no. Se også politiets nettressurs hvorlite.no, for info om nødnumre og råd. Utøver du vold og vil ha hjelp? Oppsøk nasjonal veiviser mot vold og overgrep dinutvei.no. Se også Alternativ til vold sine nettsider. 

Tøm burene!

I dag samles mange av oss i fakkeltog mot pels. La oss ta parti med dyrene – og tømme burene! Feminisme handler om frigjøring, likeverd og kamp mot undertrykkelse, en kamp med ikke-voldelige metoder.Vår feminisme er både grønn og dyrevennlig. Vi vil jobbe for en helhetlig politikk som ser nye sammenhenger mellom samfunn, mennesker, miljø og dyr. Vi mener at alle individer har uinnskrenket egenverdi – også dyrene. Vi vil kjempe mot undertrykkelse av dyr og sikre velferden deres.Les mer om vårt syn på sammenhengen mellom feminisme, miljø og dyrevelferd her. 

Flere land i verden har allerede avviklet pelsdyroppdrett. Feministisk initiativ mener i likhet med flertallet i befolkningen at det er den eneste riktige veien å gå, også i Norge. Det er en skam at Regjeringen ikke gikk inn for å gjøre dette nå i høst, som de hadde mulighet til.Som feminister kan vi ta aktive valg i hverdagen for å være på parti med dyrene, enten det er å redusere eller kutte kjøttkonsumet, velge produkter som ikke er testet på dyr eller bidra til dyrevernsorganisasjonenes viktige (og underfinansierte) arbeid.Like viktig er det at vi velger partier som er på parti med dyrene. Feministisk initiativ ønsker å ta plass i norsk politikk og representere dyrevenner i maktens rom. Vi ønsker at Stortinget representerer alle oss som samles i fakkeltog mot pels i dag.La oss ta parti med dyrene – og tømme burene!

Trumps triumf er et tilbakesteg

I dag er en trist dag, for svært mange amerikanere. Trumps valgseier som republikanernes kandidat er en triumf for fremmedfrykt og konservative verdier – og et tilbakesteg for likestillingen.

Alt tyder på at det blir vanskeligere å være kvinne, å tilhøre en etnisk minoritet, å være muslim eller LHBT-person i USA framover.Det er trist at folk synes å mangle tiltro til det representative demokratiet. Det er trist at de har blitt utsatt for en valgkamp som har handlet lite om positive politiske visjoner.Det er trist at store deler av USA´s underpriviligerte befolkning i protest og av ren håpløshet la det de har igjen av håp i hendene på denne mannen.En som sprer sexisme, rasisme, fremmedfrykt og nasjonalisme.En som mener kvinner bør straffes for abort, som skryter av å ha seksuelt trakassert kvinner, som gjør narr av mennesker med funksjonsvariasjoner og som har oppfordret til voldsbruk.En som gir signaler om at offentlig finansiert helsehjelp og sosialhjelp kan bli kraftig redusert eller nedlagt. En som kan påvirke sammensetningen av Høyesterett og som har sagt at han vil utnevne dommere som ønsker å oppheve kvinners rett til abort.En klimafornekter, en som vil ruste opp USAs væpnede styrker – en uberegnelig og underkvalifisert mann som nå får overdrevent mye makt, godt hjulpet av at republikanerne nå har flertall i begge kamre i Kongressen.Feministisk initiativ tror ikke på gamle ideer om én nasjon, ett folk, to kjønn og en kjernefamilie, som Trump og hans parti står for.Vi tør å ha kjærligheten som drivkraft og håper på at nye generasjoner verden over tør å ha det samme. Ut med rasistene, inn med feministene!Vi gjør det sammen – vil du bli med? 

Fi står med Standing Rock

– Du kan ikke drikke deg utørst på olje og du kan ikke spise deg mett på penger, sa Sunniva Schultze-Florey i sin appell i Bergen.I dag har vi vist vår støtte til demonstrantene ved Standing Rock og vår motstand mot utbyggingen av Dakota Access Pipelines.

Oljerørledningen er planlagt å gå igjennom reservatet til Standing Rock Sioux, en urfolkstamme i USA. Oljerørledningen vil gå igjennom hellige gravsteder og krysse Missourielven, som er den eneste drikkevannskilden til Standing Rock Sioux og en viktig drikkevannskilde til flere mennesker i området.

En potensiell oljelekkasje vil forurense både elven og drikkevannet.

Kampen mot Dakota Access Pipeline er en kamp med urfolk mot storkapitalen. Både norske DnB og Oljefondet har investert i selskapene som står bak utbyggingen. Våre skattepenger brukes til å finansiere utbytting av landområder og undertrykking av urfolk.

Vi trenger ikke mer fossilt brennstoff. Vi er nødt til å stoppe forurensingen og ødeleggelsen av kloden. Vi trenger ikke flere oljerørledninger, men mer vindkraft, vannkraft og annen fornybar energi. Vi må redusere forbruket og sette folk foran profitt.

Vann er en grunnleggende menneskerettighet. Uten vann vil ingen av oss overleve. Du kan ikke drikke deg utørst på olje og du kan ikke spise deg mett på penger. Stopp Dakota Access Pipeline!

Les mer om demonstrasjonene i Oslo og Bergen på nrk.no, og følg Norge mot DAPL på Facebook. 

Derfor trenger vi lov om samtykke

En voldtektslov basert på samtykke til sex, vil legge ansvaret der det hører hjemme, skriver Sunniva Schultze-Florey.I torsdagens BT kan vi lese om en dom som nylig er avsagt i Bergen tingrett, der en nå 17 år gammel gutt er frikjent for voldtekt – selv om han hørte den nå 18 år gamle kvinnen si nei, og at hun gjorde motstand. Det er visst ikke nok for å bli dømt for voldtekt i Norge i 2016. Når skal en da kunne dømmes for voldtekt?Dommen i Hemsedalsaken og en rekke andre saker viser at rettssikkerheten til voldtektsofre ikke er god nok i Norge i dag. Hvordan kan en så løse dette problemet? Ikke ved å stille meddommerne personlig til ansvar for sakens utfall, slik BT legger opp til ved å kontakte dem.At så få voldtekter blir anmeldt i Norge, og av dem igjen at så få blir domfelt, er ikke de enkelte meddommernes personlige ansvar. Vi har et systematisk og strukturelt problem som krever større løsninger.Se også våre åtte krav i kampen mot voldtekt. En mulig løsning kan være å endre voldtektslovgivningen, fra å være basert på vold og makt, til å være basert på samtykke. I dag er det slik at for at noe skal være en voldtekt i straffelovens forstand, må gjerningspersonen ha brukt «vold eller truende atferd» for å skaffe seg sex, eller at personen har hatt sex med en som «er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen».Med en slik lovgivning er spørsmålet: Brukte overgriper tilstrekkelig med vold? Var det tilstrekkelig truende til å være «truende» i lovens forstand? Var offeret virkelig bevisstløs? Var offeret så ute av stand til å motsette seg handlingen at det regnes som «ute av stand» i lovens forstand?De fleste voldtekter skjer ikke ved at en ukjent mann hopper ut av buskene og truer deg til sex. Voldtekt skjer for det meste i relasjoner der offer og overgriper kjenner hverandre. Oft blir offeret så lammet av skrekk og kjemper ikke aktivt mot. Dette er like fullt en voldtekt.Dersom vi derimot innfører en voldtektslovgivning som er basert på samtykke, vil definisjonen av voldtekt være sex uten samtykke. Da blir spørsmålet: På hvilken måte sikret gjerningspersonen at det forelå samtykke? Og var det et samtykke i lovens forstand?En slik lov vil legge ansvaret der det hører hjemme, hos overgriper, ikke hos offer. Med dagens voldtektslovgivning er kroppene våre seksuelt tilgjengelige til vi har motsatt oss handlingen. Dette er jo egentlig helt bakvendt når vi begynner å tenke på det. Vi bør heller ha det sånn at ethvert menneske har rett til å bestemme over sin egen kropp og seksualitet, at vi må ha et ja på plass først.Et vanlig argument mot samtykkelovgivning er at det blir rart å skulle spørre hverandre direkte om vi vil ha sex. Vil det ikke ødelegge stemningen? Dersom det er kleint å spørre om den andre virkelig vil, har vi en lang vei å gå på kommunikasjon om sex.I Norge er grovt uaktsomt voldtekt kriminalisert, men det er overraskende få som blir dømt for det. Hvorfor brukes ikke denne bestemmelsen mer? Politiet sliter med etterforskningen av seksuallovbrudd. Det er lite penger til det, og de som jobber med det slutter raskere enn i andre avdelinger i politiet. Dette fører til dårligere etterforskning, som kan i sin tur gjør at feil sak blir påtalt, og at feil sak blir henlagt.Videre er ikke bevisbedømming en del av dommerne sin utdanning. Det er en svakhet ved rettssystemet vårt, særlig fordi det er en utbredt forventning til at voldtektsofre skal kjempe imot og skrike, mens det ofte ikke skjer fordi de fryser av skrekk. Dette er en del av bevisbedømmelsen i voldtektssaker.Det aller viktigste er likevel forebygging. Det kan nok gjøre situasjonen en del bedre om rettssystemet fungerer og reagerer på en voldtekt med en fellende dom. Men du er like fullt utsatt for en voldtekt. Vi tror at en samtykkelov vil forebygge voldtekt, da tror vi at vi vil få en holdningsendring i samfunnet.Motivasjonen vår for en samtykkelov er ikke nødvendigvis å få flere dømt for voldtekt, men å forebygge voldtekt. Vi vil både ha færre ofre for voldtekt og færre som må leve med at de har utsatt noen andre for en voldtekt.Innlegget ble publisert i Bergens Tidende 02.11.16. 

Rosa klassekamp

Klassekampen beskylder Feministisk initiativ for å være klasseblinde. Her er vårt svar – med vår interseksjonelle feminisme er vi pådrivere i en ny og felles likestillingskamp. I KK lørdag 29. oktober skriver Maria D. Sandvik om feminisme og klassekamp. Vi i Feministisk initiativ blir beskyldt for å være klasseblinde, basert på en uttalelse fra en anonym og tilfeldig Fi-sympatisør etter et arrangement skribenten har vært på. Dette er en spesiell måte å drive journalistikk på. Det er ikke slik at alle sympatisører nødvendigvis mener det samme som partiet. Vi har snakket med Rødt-sympatisører som mener at kvinnekamp splitter arbeiderklassen. Vi har møtt SV-sympatisører som mener at kvinnekamp i Norge er unødvendig fordi kvinner har det mye verre i andre land. Skulle vi hatt det som utgangspunkt for en kritikk av de partiene? Selvsagt ikke, det ville vært useriøst og gitt en feil fremstilling av hva partiene står for. Undertrykking basert på klasse er en av de viktigste formene for undertrykking i dag. Det er en del av bakgrunnen for våre krav om likelønn, rett til heltid og 6-timersdag. Interseksjonalitet er en maktanalyse av hvordan ulike undertrykkende normer virker sammen og er avhengige av hverandre. Det handler ikke om hvem det er mest synd på eller hvem som faller mest utenfor. Vi har savnet politikk som speiler hvor mangfoldig Norges befolkning er og ønsker å gjøre noe med det.Vi har ikke reell likestilling. Det er et faktum at menn tjener mer penger enn kvinner, de økonomiske ressursene er ulikt fordelt. Det er heller ikke slik at alle kvinner tjener prosentvis like lite av det menn tjener. Tallene er forskjellige basert på klasse, hudfarge, statsborgerskap, funksjonsvariasjoner osv. Det samme gjelder for menn med en annen hudfarge enn hvit, et annet statsborgerskap enn norsk og/eller ulike funksjonsvariasjoner. Dette er med andre ord ikke knyttet til bare kvinnekamp og klassekamp alene, men til en felles likestillingskamp.Det er heller ikke likestilling når det kommer til representasjon i folkevalgte organ og styrene med makt og innflytelse. Her er flertallet hvite, funksjonsfriske, heterofile menn fra middelklassen. Med 40%-regelen for børsnotering kom flere kvinner inn i styrene, men disse er for det meste hvite, funksjonsfriske, høyt utdannede kvinner fra middelklassen. Videre er ikke reproduksjonsarbeidet likt fordelt. Med dettes menes ikke bare graviditet og fødsel, men alt ulønnet omsorgsarbeid og husarbeid. Avslutningsvis er menns vold mot kvinner et så utbredt problem, at selv om vi ville fått fikset de tre første grunnene til at vi ikke har full likestilling i Norge i dag, ville vi likevel ikke vært likestilt før vi får bukt med denne voldskulturen. Feministisk initiativ ønsker at du skal ha like mye makt som alle andre til å påvirke ditt eget liv og samfunnet du lever i – uavhengig av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, alder, sosioøkonomisk bakgrunn, funksjonsvariasjoner, livssyn, hudfarge, etnisitet og statsborgerskap. Intet mindre!

Fred gjennom kjærlighet

Feministisk initiativ tør å ha kjærligheten som drivkraft, også i fredspolitikken vår. Når vi går til valg i 2017 er det som et fredsparti. Vi jobber nå med utkast til arbeidsprogram og et av de sentrale punktene er å opprette et fredsdepartement.Feministisk initiativ ser muligheten til å bygge en verden som ikke løser sine konflikter ved trusler og bruk av vold, men gjennom dialog – privat, offentlig, nasjonalt og internasjonalt.

Vi vil ha en fredspolitikk som ser utøvelse av mellommenneskelig og internasjonal vold i sammenheng.Vi vil ha en fredspolitikk som motvirker årsakene til væpnede konflikter og terror, som fattigdom, ujevn fordeling av ressurser, undertrykkelse, mangel på likestilling og marginalisering.Vi vil ha en fredspolitikk som skaper holdbar fred og bidrar til velfungerende demokrati etter krig og konflikt.Vi vil ha en fredspolitikk som virkelig løser ut kvinners potensial i konfliktløsning.Vi vil ha en fredspolitikk som vender seg bort fra den tradisjonelle sikkerhetspolitkkken som er basert på bruk av militære maktmiddel, vold og dominans.Vi vil ha en fredspolitikk som prioriterer sosial opprustning framfor militær opprustning.

Bekjemp hevnporno!

Feministisk initiativ ønsker en egen lov mot hevnporno. Vi krever at alle overgrep, også hevnporno og digital vold, tas på alvor.9 av 10 ofre for hevnporno er kvinner. Nesten halvparten av ofre for hevnporno har vurdert selvmord. Mange av disse er unge jenter, også under seksuell lavalder.Hevnporno er en alvorlig seksualforbrytelse, som kan følge offeret over lang tid. I likhet med voldtekt og andre seksualforbrytelser er normen straffefrihet for overgriperen.

Vi krever at alle overgrep, også hevnporno og digital vold, tas på alvor. Igjen – ingen overgrep skjer uten en overgriper.Feministisk initiativ ønsker en egen lov mot hevnporno, som flere andre land nå har innført. En lov som presiserer at det er straffbart å dele bilder med seksuelt innhold og av privat karakter, med hensikt å krenke og sjikanere den som er avbildet. Lovverket må oppdateres ut i fra den digitale virkeligheten vi lever i.Disse overgriperne er vanlige mennesker, majoriteten av dem er gutter og menn, som feigt nok forblir anonyme. Vi krever mer kunnskap om hva som motiverer overgripere.Vi vil at mer kunnskap om hevnporno, digital vold og konsekvensene det har skal inkluderes i skolenes pensum, og temaet inngå i en omfattende og obligatorisk seksualitetsundervisning.Teksten ble skrevet som en reaksjon på denne saken på p3.no. 

Homokamp + kvinnekamp = sant?

Ikke alle feminister er skeive, men alle skeive burde være feminister, mener Anette Basso i Feministisk initiativ. Årets Skeive dager har fått en alvorlig ramme, etter masseskytingen på en nattklubb for LHBT-folk i Orlando, som tok 50 menneskeliv. Det grusomme angrepet på hovedsakelig ikke-hvite kvinner, menn og transpersoner, skjedde dagen etter at Regnbuedagene i Bergen slo rekorden for deltakelse i paraden. Vi har samles i sorg den siste uken. Hvordan kan vi jobbe videre for et mer inkluderende samfunn, sammen? Uten likestillingskampen for kvinner og LHBT-folk hadde Norge vært et helt annerledes land i dag, og ikke med et positivt fortegn. Vi kan med rette feire framgang. Men som lederen for FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold Ingvild Endestad nylig skrev i Aftenposten, er homokampen langt i fra over. Ethvert trekk for likestillingen svares med mottrekk verden over. Feminister og skeive - og skeive feminister - har alt å vinne på å stå sammen i kampen for likestilling. Da må et interseksjonelt feministisk perspektiv inkluderes i LHBT-politikken - og motsatt. Ikke homogene grupperSom feminist mener jeg den rådende kjønnsmaktsordningen er avgjørende for mangelen på likestilling, verden over. Men for å oppnå likestilling må feminisme inkludere mer enn «bare» kjønn. Interseksjonalitet handler om å se alle former for undertrykkelse og privilegier samlet. Vi ser ikke ikke sexisme, rasisme og homofobi som separate fenomener, vi ser sammenhengene mellom dem. Vi ser at menneskerettighetene våre påvirkes av hvilke kjønnsorganer vi har, hvem vi blir forelsket i, hudfargen vår eller fargen på passet vårt. Feminister er ikke en homogen gruppe. Det gjelder også LHBT-gruppen. Vi er mangfoldige, med ulik partitilhørighet og ulike prioriteringer. LLH endret nylig navn til FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, blant annet for å hedre mangfoldet. Selve LHBT-betegnelsen justeres stadig, som LHBT+ eller LHBTQIA+, altså lesbisk, homofil, bifil, trans, queer, intersex og aseksuell+. Det er et viktig signal. Like viktig er det at vi ikke er blinde for de maktstrukturene som faktisk er rådende i samfunnet vårt. Det er en forskjell på hva en ønsker skal være virkeligheten og det som faktisk er reellt.Mangler interseksjonelt perspektivTa sexkjøpsloven som eksempel. Fi synes det er synd at FRI i likhet med Amnesty ønsker å avkriminalisere sexkjøp og hallikvirksomhet. Fi ønsker et samfunn uten prostitusjon. Vi ønsker at de prostituerte, som i størst grad er kvinner men også skeive av flere kjønn, gis muligheter til å komme seg ut av prostitusjon.Vi ønsker at kjøperne, som i størst grad består av menn, holdes ansvarlige, sammen med hallikene. Vi krever også en antirasistisk perspektiv, når vi vet at ikke-hvite, urfolk og andre minoriteter er kraftig overrepresenterte i prostitusjon.FRI og Amnesty ønsker at «sexarbeid mellom samtykkende voksne mennesker» skal være lovlig. Forutsetter ikke samtykke reell valgfrihet? FRI og Amnesty støtter opp om de relativt privilegerte få, framfor de sårbare mange. Fi mener det går an å ivareta rettighetene til dem som er tvunget til, men også fåtallet som velger å selge sex, og samtidig være klar på at vi ikke ønsker et samfunn som legger til rette for sexkjøp. Vi er derimot enige i at gode hjelpetiltak og exit-alternativer forutsetter en vilje til å prioritere disse sakene politisk - og det har Fi.LHBT med kjønnsbriller, feminisme med skeive brillerVi behøver en inkluderende og interseksjonell LHBT-politikk, med et nødvendig kjønnsperspektiv. Allerede på 70-tallet satte Kvinnegruppa i AHF (Arbeidsgrupper for homofil frigjøring) likhetstegn mellom lesbisk kamp og kvinnekamp. I dag stiller vi flere spørsmål. Hvilke særegne privilegier og utfordringer har en som mann og homo, som kvinne og bifil, som jente og trans, som barn og intersex? Med et interseksjonelt perspektiv er vi bevisste på hvithetsnormen og funksjonsnormen, og for klassediskriminering. Hvem er mest utsatt for vold og fra hvem? Hva med eldre skeive? Skeive flyktninger? Feminismen må på samme måte ha et skeivt perspektiv. I fjor høst ble det debatt omkring transtematikken blant norske feminister. Jeg blir overrasket og opprørt når enkelte feminister ikke inkluderer transpersoner i våre rekker, eller vil ta innover seg nye analyser eller begreper omkring kjønn og kjønnsidentitet. Det er usolidarisk og umoderne. Feminismen må være transinkluderende, like fullt som den må være antirasistisk og kroppsaksepterende. Den må tåle kritikk og være kritisk. Om feminister er blinde for sine egne privilegier som hvite eller streite (eller begge deler) kan det utgjøre en trussel mot det vi faktisk jobber for å oppnå: Frigjøring fra all diskriminering og undertrykkelse, og likestilling for han, hun og hen. Avskaff heteronormenVi som er feminister, skeive og skeive feminister av alle kjønn kan sammen utfordre og avskaffe heteronormen. Heteronormen er en seiglivet norm, som tar utgangspunkt i at mennesker av ett kjønn har en seksualitet som retter seg mot et annet kjønn. Den påvirker overraskende store deler av samfunnet vårt, ikke bare forholdet mennesker imellom. Heteronormen, sammen med forestillingen om et strengt binært kjønnssystem, funker fint for majoriteten som passer inn og ikke fullt så bra for de av oss som bryter med dem. Fi vil styrke prosjekter som FRI´s Rosa kompetanse. De bruker normkritikk som verktøy når de tilbyr faglig bistand og undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold. Vi ønsker at vår felles normkritikk blir et selvsagt verktøy når skolebøker forfattes, helsepolitikk utformes og politifolk skoleres. Feministisk initiativ vil gjerne bli utfordret på LHBT-spørsmål, av FRI og andre. Nå går vi i paraden, bak rosa faner. Vi feirer framgang. Vi markerer at dagene er tuftet på beinhard politisk kamp og aktivisme. Vi hedrer de som gikk i front og tok plass. Vi sørger over liv som har gått tapt, i møte med hat og vold. Vi tar kampen videre – sammen. Sant?

Åtte krav i kampen mot voldtekt

I forbindelse med Hemsedalsaken i 2016 forfattet vi åtte krav – slik vil vi bekjempe voldtekt. Vi står med deg, Andrea! Vi krever et oppgjør med samfunnets holdninger til voldtekt og overgrep, der skylden plasseres hos offeret – som i de fleste tilfeller er en kvinne.Vi krever at ansvaret for overgrep alltid plasseres hos overgriperen.

Vi krever lik seksuell frihet for alle kjønn.Vi krever at voldtektslovgivingen endres, slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten samtykke.Vi krever at juryordningen (meddommerordningen) fjernes.Vi krever at det forebyggende arbeidet mot voldtekt og med holdninger til seksualitet begynner i skolen, med en seksualundervisning som fokuserer på grenser og samtykke.Vi krever at kompetansen omkring voldtekt, overgrep og seksuell grensekunnskap heves i alle offentlige instanser, i helsevesen, politi og rettsvesen.Vi krever mer forskning på voldtekt og overgrep, med fokus på overgriperne: hvem de er og hva som motiverer dem.Teksten ble skrevet som en reaksjon på denne saken om Hemsedalsaken i VG. 

Fi vil ha likelønn

Vi i Feministisk initiativ mener det på tide å komme ut av likelønnsapatien. Dette er fem av våre forslag til hvordan. Kvinner har i gjennomsnitt lavere timelønn enn menn, rundt 86 prosent av menns timelønn.For menn og kvinner i samme yrke, innen samme næring, har kvinner rundt 93 prosent av menns timelønn. Medregnet kapitalinntekt er det totale inntektsgapet mellom kvinner og menn på 37 prosent.

Vi trenger en tverrpolitisk likelønnsdugnad i Norge. La oss ta fem grep sammen:1. Virkeliggjøre forslaget om en likelønnspott.2. Innføre likelønnsstandarder på kommunale arbeidsplasser.3. Fjerne uønsket deltid.4. Pålegge store private bedrifter å offentliggjøre kjønnslønnsstatistikk.5. Den enkelte arbeidsgiver har også makt til å endre ren kjønnsdiskriminering av kvinner.Fi vil ikke at neste generasjon skal bruke tid og energi på å løse likelønnsgåten. Vi kan gjøre det nå.Les også innlegget vårt om likelønn på Nye Meninger. Teksten ble skrevet i forbindelse med markeringen av 1. mai 2016. 

Fi vil ha anonyme jobbsøknader

Anonyme jobbsøknader er ett av flere grep som må til for å få bukt med diskriminering i arbeidslivet. Fi vil ta det grepet.Rasisme og diskriminering må ses som et strukturelt problem, det påvirker hele samfunnet og alle som lever i det.Vi må slutte å diskutere hvorvidt personer med minoritetsbakgrunn diskrimineres i ansettelsesprosesser eller ikke. Det skjer. Sannsynligheten for å bli kalt inn til et jobbintervju i Norge reduseres i gjennomsnitt med 25 prosent dersom søkeren har et utenlandskklingende navn.

Diskriminering kan forebygges og det kan også bekjempes. Både anonymiserte jobbsøknader til utvelgelse av kandidater og fordomsfrie intervjuer for arbeidsgivere er tiltak som kan gi gode resultater. Alle som søker jobb fortjener å bli vurdert ut fra kvalifikasjoner, ikke navn.Se også innlegget vårt i Dagbladet om anonyme jobbsøknader. Teksten ble skrevet i forbindelse med markeringen av 1. mai 2016. 

Fi elsker sekstimerdagen

Et feministisk velferdsbegrep krever et nytt syn på forholdet mellom arbeid og fritid. Vi tror på sekstimersdagen, som den neste store velferdsreformen og som et frigjøringsprosjekt.Sekstimersdagen er bra for likestillingen, for miljøet og for sysselsettingen. Folk får mer tid til familie og venner, frivillighet og omsorg.

Sekstimersdagen gjør arbeidslivet mer verdt å leve. Kortere normalarbeidstid kan føre til redusert sykefravær, bedre arbeidsmiljø og øke effektiviteten og trivselen blant de ansatte. Med lettere arbeidsdager får vi større muligheter til å jobbe til pensjonsalder.Sekstimersdagen er til det beste for de fleste, men kommer særlig kvinner til gode. Den gir oss større økonomisk selvstendighet og bedre tid. Tidsklemma er ikke kjønnsnøytral, og vi tror sekstimersdagen vil bidra til å verdsette også ulønnet omsorgsarbeid.Vi vil jobbe for å innføre seks timers arbeidsdag, med full lønnskompensasjon!Teksten ble skrevet i forbindelse med markeringen av 1. mai 2016. 

Hva er en feministisk flyktningpolitikk?

Riv piggtrådgjerder og fjern smykkelover – Feminstisk initiativ vil jobbe for en feministisk, antirasistisk og inkluderende flyktningpolitikk. Organisasjoner, partier, engasjerte borgere og flyktninger selv samles i solidaritet med de 62 millioner menneskene som er på flukt verden over.Fi er et antirasistisk parti som mener at alle mennesker er like mye verdt, og at alle mennesker skal ha de samme rettighetene og mulighetene i livet.

Vår feminisme er det motsatte av nasjonalisme. Vi tar avstand fra ideen om én nasjon og ett folk, eller to kjønn og en kjernefamilie. Vi lar oss ikke skremme av populister og høyreekstremister. Vi har tro på at det norske samfunnet kan bedre.En feministisk flyktningpolitikk vil rive piggtrådgjerder og fjerne smykkelover.En feministisk flyktningpolitikk svarer ikke med stengte grenser når våre søstre, brødre og barn sulter i flyktningleirene, og splitter ikke familier.En feministisk flyktningpolitikk innebærer å sikre trygge fluktruter, innføre humanitært visum, og anmode det internasjonale samfunnet til å åpne ambassader og konsulat i de såkalte nærområdene.En feministisk flyktningpolitikk tar hensyn til at mulighetene dine til å overleve flukten er forskjellig om du kan gå, høre og se, eller om du er døv, blind eller sitter i rullestol, om du som kvinne flykter med din ektemann, eller om du som lesbisk flykter med din kone.Fi vil jobbe for en feministisk, antirasistisk og inkluderende flyktningpolitikk. I dag samles vi i solidaritet.Teksten ble skrevet i forbindelse med den internasjonale flyktningdagen i 2016.